Zombiefisert - Del 19

Jennifer avbrøt seg selv og stirret i sjokk på Andy. Ordene naglet seg fast i henne. Hun ville komme til å ødelegg alt hvis hun danset med ham. Hun ville komme til å falle pladask for ham, og da ville alt bli ødelagt. Hun ville komme til å gjøre noe dumt som ville føre til at hun mistet Andy.
«Ja?» Andy så på henne
«Det va ikke nå,» hvisket hun nervøst og sukket. Følte seg oppgitt og forvirret. Aldri før hadde hun nølt. Hun hadde en gang vært den sin var vakker og populær. Den som ikke feiget ut av noe. Nå klarte hun ikke en gang spørre Andy om å danse.
«Neivel?» Andy så granskende på henne, og hun forsto at han skjønte at hun ikke snakket helt ærlig.
«Det va ikke nåt.»

Andy trakk på skuldrene og blunket. Like etter bredte et smil seg i ansiktet hans og han reiste seg. «Vil du danse?»
Jennifer sperret opp øynene og ordene hans brant i henne. Ordene hun selv ikke hadde klart å si. Hun gjorde ikke annet enn å smile og nikke. Fikk ikke noen ord fram. Andy smilte vitende og tok hånden hennes. Ledet henne ut på gulvet.
«Æ hadde tænkt å spørre dæ om vi sku danse i ste.» hvisket Jennifer i det Andy la armene sine rundt henne og dro henne mot seg.
«Æ forsto det,» Svarte han med varm stemme og holdt henne nær seg. Jennifer lukket øynene og la armene om halsen hans og hvilte hodet sitt på skulderen hans så godt hun kunne. Hun følte seg trygg sammen med ham. Presset seg tettere mot ham og kjente ham holde henne der. Holde henne trygg.

Brått stivnet Andy. Han tok tak i Jen i det et høyt smertefullt brøl fylte baren. Bestemt dro han henne mot ei dør.
«Ka skjer?» hvisket Jen skjelvende og holdt fast i Andy. Klamret seg til ham.
«Det som dræpte føreldran dine og farn min. Nu kommer de ætter oss. Du e nødt å bruke magi så de ikke kan se oss me magisyn.» Andy presset henne inntil en vegg og hade kroppen sin framfor hennes.
«Magisyn?»
«De må ikke se kor vi fær. De må ikke. Da kommer de ætter og dræp oss.»
«Kordan klare æ-»
«Lokk øyan og stol på at du klare det.» Andy smilte oppmuntrende til henne. Jennifer lukket øynene sine og slapp hendene fri. Holdt dem litt ut til sides. En svak rosaliknende farge surret rundt hendene hennes og i neste sekund ble hele rommet opplyst i rosa. Deretter forsvant alt. Jen åpnet øynene og så på Andy. Han smilte bredt og bøyde seg mot henne. «Du klarte det,» hvisket han og ga henne en rask klem.

Jennifer ble helt ør. Hun var så nær ham og kunne kjenne pusten mot ansiktet. Det ville bare være å strekke seg fram, så ville hun kunne kysse ham.
«Du vet vel selv hva som må til? Du vet vel at dere må kysse. Dere må!»
Jennifer rødmet og pustet ut. Visste ikke hva hun skulle gjøre, eller hvordan hun skulle reagere på ting. Det ville bare være å strekke seg fram og trykke leppene sine mot hans. Det var som om at Andy tenkte det samme, for brått ble han alvorlig.Han holdt henne ennå klemt mot veggen. Kunne lett kysse henne. Sakte bøyde han seg mot henne. Pusten hans kilte Jen. Automatisk lukket hun øynene og bare ventet på at han skulle kysse henne.
Et høyt hyl flerret i rommet, fulgt av et til. I neste sekund kom de fra alle kanter. Grønne ekle beist. Jennifer rakk ikke å reagere på noen ting. Andy dro henne hardt mot seg og fikk henne inn under et bord med duk. Han holdt hånden sin over hennes og var alvorlig. Hun skalv og visste ikke hvor hun skulle gjøre av seg. Alt hadde skjedd så fort og hun var vel egentlig i første omgang mer forvirret enn redd.

«Zombia,» hvisket Andy inn i øret hennes. «æ får oss ut.»
Han tok hånden hennes og begynte å snike seg under bordet bortover. Jen fulgte lydig og vettskremt etter. For nå hadde det gått opp for henne. Nå hadde det Andy sa sunket inn. Det var zombier som kom etter dem. De ville drepe dem om de fikk sjansen. Hun hørte lyden av et skrik som bygde seg opp, men som ble kvalt. Lyder som minnet om noe som spjæret og lyder av noe som rant. Plutselig kom noe stort og rundt trillende inn under bordet. Jennifer gransket det rundt og Andy var ved hennes side og la hånden over munnen hennes i det hun holdt på å skrike.

Mysterygirl   Nordland

 

    Bliss
Oi oi. Nå fikk jeg virkelig en voldsom kribling i magen. Tyder på at jeg synes det er veldig spennende :)

Jeg synes teksten er så bra. Det er helt ubeskrivelig hvor mye jeg liker den.

Og sånn bare for å gjette til de to siste setningene på slutten: Var det ett hode som kom trillende under bordet? o.o
Stemmer.

- Bliss <3

25/03/2010 17:19

 
    bettia
Jeg fryyseer.

Dette er kjempebra! (Ååh, jeg er så kjedelig: jeg må begynne å finne synonymer til det ordet nå...;)

Jeg er egentlig ganske tom for ord,jeg. Og det vil nok bare bli babling om jeg fortsetter. Det kan vi vel ikke utsette redaksjonen for? xD
(tror ikke det...)

STEMMER!^^<3
Klem!:D<3

25/03/2010 21:23

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.