Zombiefisert - Del 21

«Andy, du må være me mæ, uansett!» Jennifer stirret på ham med store øyne. Redd for å miste den eneste hun nå følte seg trygg med. Redd for hva som da ville skje med henne.
«Nei, skjer nåt, så spring, uansett!»
«Andy, nei!» hvisket hun hest og kjente redselen vokse mer og mer i seg. Store tårer begynte å strømme nedover kinnene hennes. «Nei.»
Andy strøk henne forsiktig over det ene kinnet og tok ansiktet hennes mellom hendene. «Sorry.»
«Du får ikke låv! Hvis – Æ blir å prøv å redd dæ.» Jennifer så despereat på Andy. Hun var vettskremt og skjønte ikke noe. alt hun forsto var at hun ikke kunne miste han. Han var det eneste hun nå hadde som kunne beskytte og sørge for hennes trygghet. «Låv mæ at du ikke gjør nå som æ ikke ville gjort.
«Han må gjøre det han må!»
«NEI!»
«Hvis han må snu, må du løpe videre. Flykte!»
«Nei, Jen, æ kan ikke låv dæ nån ting,» sukket Andy og så henne inn i øynene. «du e viktigere enn mæ.»

Jennifer rakk ikke å svare ham før han tok tak i hånden hennes. Hun ville protestere, men Andy dro henne med seg i full fart fram fra under bordet. Han var rask og dro henne opp på bena. Bena hennes var som gelè under henne og hun klarte nesten ikke stå. Andy låste hånden sin rundt håndleddet hennes og begynte å løpe mot døra. Jennifer fulgte etter og prøvde samtidig se hva det var som jaget dem. Hun sperret opp øynene i det hun så et grønt monster dra ei jente fram fra under et bord. De blå øynene hennes var store og runde. Munnen var halvveis åpen og redselen lyste ut av øynene hennes. Den brune huden var tilsølet av blod og klærne var fillete. Hun var ennå i livet. Nichole så henne og åpnet munnen enda mer.

Monstret hadde ikke sett dem. Det var grusomt å se på.  Det liknet et menneske med grønn slapp hud. Store øyne med røde pupiller og en munn med skarpe tenner og blod rundt. Et ondt smil var i ansiktet og gjorde skapningen mer ufyselig. Han hadde ikke hår på hodet og den grønnlige huden var slappere på noen plasser og dekket var rødt blod. Han manglet den høyre armen sin og der den var kappet av kunne man se skjelettet gå ned til der albuen skulle være. Huden hang i grønne blodige filler rett nedfor skuldra. Magen var revet opp og ut gjennom et hull hang noen blodige slappe tarmer.
«Vet du Kor de e?» Knurret monstret.
«Kem?» Nichole møtte Jens blikk. Jen ristet på hodet og pustet skjelvende. Hun kjente Andy dra henne fortere med seg.
«Morissey!»

«N-ne- nei!» Nicholes stemme skalv og store tårer begynte å strømme nedover kinnene hennes. Hun skalv og lukket øynene. «NEI!»
Andy slapp håndleddet hennes og begynte å fikle med døren.
Monstret freste og kalte på noe med et høyt knurr.. Like etter kom et annet beist som var helt likt det som hadde kalt på det, med unntak av at det måtte være et kvinnelig monster. Det hadde blondt hår,  begge armene, ikke noe åpen mage og trekkene til en kvinne, men ellers ikke noe forskjell. Monstret tok tak i Nichole og holdt henne mens det første monstret med den åpne magen dro fram en kniv. Det lo mens den begynte å skrape kniven mot håndleddet til Nichole. Rødt ferskt blod begynte å strømme nedover hånden hennes.
«Vet du?» Knurret monstret.

«NEI!» Hun knep øynene sammen i smerte.
«Faen døren er låst,» hvisket Andy og så stresset på Jen. Jennifer så vekk fra Nichole og kjente hvordan redselen pumpet gjennom kroppen. Hun så seg rundt og oppdaget nøkkelen. Den hang på en knagg noen meter unna dem.
«Nøkkelen heng dær!» hvisket Jen og pekte på nøkkelen.
Andy nikket og begynte å snike seg mot den.
Jennifer vendte blikket mot Nichole igjen. Monstret hadde boret kniven mer inn i håndleddet hennes og hun skalv.
«Du vet sikkert Kem Morissey e!»

Nichole klarte ikke svare. Monstret brølte og rykket Nicholes hånd framover. Armen hennes ble holdt helt strak og hun sperret opp øynene og møtte Jens blikk i det monstret kastet hodet ned og satte tennene sine i håndleddet. Og i neste sekund falt hånden av og blodet strømmet ut på gulvet. Monstrene lo og det stygge grønne begynte å drikke blodet.
«Du vet Kor de e! Gutten og jenta!»
Nichole skrek og ristet på hodet. Monstret lo og trakk seg unna. Så på henne med et ondt blikk.  Det dro kniven fram og satte den inn i magen til Nichole som igjen skrek i smerte.
«Kor er Jennifer?»
Nichole møtte Jens blikk igjen og hikstet. Leppene beveget seg. «Sorry.»

Jen vendte på hodet og så Andy ta nøkkelen. Nichole skalv og monstret dro kniven til seg og slo den rett inn i Nicholes lår. Hun skrek igjen og falt framover. Monstret dro kniven til seg igjen.
«KOR?»
«Vet ikke!»
Andy kom sakte mot Jen. Han holdt nøkkelen.
Monstret la kniven inntil Nicholes hals og så henne inn i øynene. «Siste sjans!»
«DER!» hylte hun redd og monstrene så opp. Da oppdaget de Jen. Monstret lo og slo kniven rett i halsen til Nichole, samtidig som det andre rykket henne i håret og hodet skiltes fra kroppen.
«Ta dæm!» hylte Andy og kastet nøklene til Jen.  Jennifer tok nøklene i det Nicholes kropp falt i gulvet. Hun virvlet rundt og satte nøkkelen i nøkkelhullet og vred om.

«Spring!» skrek Andy og begynte å løpe.
Døren gled opp og Jen stirret på ham. Hun kunne ikke løpe fra ham. Hun var litt for glad i ham for å kunne det.

Mysterygirl   Nordland

 

    anna jo
Elsker denne serien, den er bare skikkelig bra!
*Stemmer*

27/03/2010 20:33

 
    Bliss
:O!
Det er helt utrolig hvor spennende dette er. Teksten er så og si helt perfekt. Jeg elsker den :)!

Og nå har jo Jen blitt glad i Andy, så da vet jeg ikke hva jeg skal tro om hva som skjer i neste del. Mystisk :D Like it.
Stemmer*

- Bliss <3

27/03/2010 20:33

 
    bettia
...

Dette er spennende! Du er kjempeflink!:D<3
Det var dette med avslutningene dine dah...Jeg vil ha MER!:D<33

Jeg har ikke mer å si...annet enn at jeg stemmer;D
Klem^^<3


27/03/2010 23:29

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.