Zombiefisert - Del 23

Andy dro henne inntil seg og holdt henne fast mot kroppen sin. Han skalv og tok hardere rundt henne. «Kan de ikke bare la vær?» hvisket han dempet og sårt mot håret hennes.
Jen merket seg på nytt at han var redd, men når hun lente hodet mot brystkassen hans hørte hun ingen hjerteslag. Dette reagerte hun på. Nå når hennes siste time var kommet kunne hun likeså godt spørre Andy om det. Hun trakk pusten dypt og merket hvordan hennes hjerte hamret hardt og høyt i brystet. «Koffer kan ikke æ høre hjærte ditt?» spurte hun uskyldig.

Andy snappet etter luft og grepet han hadde om henne løsnet. Han kom seg et steg unna henne og tok hånden hennes. Klemte den i sin og dro henne med seg bort til en seng. Der satte han seg ned. Det samme gjorde Jen. Hun var spent på hva han ville komme til å fortelle henne.
«Du har mærka det. Ka mer har du mærka?»
Jennifer lukket øynene og tenkte.  Andy hadde hele tiden hatt noe underlig over seg og første kvelden med ham hadde hun sett at han var spesiell.
«Du va liksom spesiell hele tida! Æ vet ikke kordan æ kan beskrive dæ, men du e spesiell, det e det ikke tvil om i mæ. Du e liksom på en måte umenneskelig.»
«Ja, æ e umenneskelig,» hvisket Andy og møtte blikket hennes. «det e du å.»

Jennifer snappet etter luft og så Andy dypt inn i øynene. De vakre brune øynene som var helt svarte i mørket. Han så vekk og gikk bort til et skrivebord og tok et bilde med seg tilbake. «Bruk magi for å se på dette bildet.»
Jennifer svarte ikke. Hun lukket øynene og fokuserte på magien hun skulle ha inni seg. Kjente en merkelig varme pulsere gjennom blodet og i neste sekund ble hele bildet opplyst. Hun blunket overrasket og gransket bildet.  Moren og faren hennes sto tett sammen og snakket med Daniel MacKye og en kvinne med hvitt hår. På bakken sto to barn. Ei jente og en gutt. Jenta var henne selv og Jen tippet på at gutten da måtte være Andy.
«Det e sida du å æ e knytta til hverandre på en merkelig måte. Æ ane ikke kordan, men vi e det.» Andy så på Jen og blunket. Hun sukket og vendte hodet mot ham. «Koffer huske æ ikke?»
«Vet ikke, men det e oss,» svarte Andy og strøk henne over skulderen.
«Men Andy, kem e du? Ka e du?»

«Æ e et monster,» Begynte Andy dempet og satte seg ved siden av Jen. «Du så bildan i hode mitt i fra klasseturn. Det som skjedde med mæ og jor at æ overlevde va at æ ikke blei spist, æ blei nokka anna. Æ blei zombiefisert. Altså e æ en gutt som e levanes dø. Derfør kan du ikke høre hjerte mitt slå eller nå sånt.»
Jennifer gispet etter luft og trakk seg litt unna Andy. Hun kunne ikke tro at han var en zombie. Det var bare så alt for feil i hodet hennes. Han som virket så snill og grei kunne ikke være zombiefisert. Han kunne ikke være en av de onde.
«Nu hate du mæ,» sukket Andy og så svært oppgitt ut. «men før eller sida ville du finne ut at æ va zombie og et monster.»

Jen svarte ikke. Hun satt bare stille og stirret rett framfor seg. Helt forvirret og ute av stand til å si noe. alt hun forsto var at Andy var lei seg. Han var en zombie. De ble jaget av en horde zombier og alle hun var glad i hadde sviktet henne. Hvorfor hadde hun nesten åpnet seg for Andy. Det skulle hun ikke gjøre. Han var sikkert ond han også.
«Hvordan kan du mene slik? Hvorfor tenker du slik om han?»
«Hva skal jeg gjøre?» Jen kjempet mot tårene.
«Høre på meg. Magien i deg tar ikke feil.»
«Da må jeg komme meg vekk fra Andy…»
Stemmen svarte ikke og store tårer begynte å renne nedover Jens kinn. Hun hikstet og kjempet mot en grusom kvalme. Verden falt i hodet hennes.

«Æ beklage, Jen.» Hvisket Andy. «Sku ønske du slapp å vite.»
«Zombia e kjøttetera. Vænnan mine og alt e ødelagt. Live mitt e ødelagt. Verden e det. Du e zombie og da e æ ikke trygg et eneste sekund i lamme dæ. Æ va ærlig og sa ka æ følte førr dæ, men det va vel ikke riktig. Kordan kan æ føle mæ trygg å sikker på dæ igjen? Kordan kan æ vite at ikke du e en forræder?» Ordene rant ut av Jens munn og frustrasjonene og redselen vistes i stemmen hennes.
«Zombia e kjøttetera, og de treng kjøtt førr å kunne leve. Derfør gidd ikke æ å spise. Æ vil om ikke så lenge dø sida æ ikke spis. Da vil æ være fri og slipp å tenke på at æ såre dæ. Æ e gla du va ærlig med mæ, og æ va også ærlig med dæ. Du kan føle dæ trygg i lamme mæ, men æ trur ikke du vil det.» sa Andy sakte. Det var sant. Han ville komme til å dø, og det ville være best. Det som skjedde nå gjorde han bare mer bestemt på å ville dø. Han var zombie og kunne ikke få jenta han var forelsket i.

Jennifer så bort på Andy. Hun så alvoret i blikket hans og en ubegripelig redsel skyllet gjennom henne. Andy kom til å dø. Han var allerede en levende død, men han ville komme til å slutte å eksistere. Hun ville ha ham her, men noe i henne – logikken - ville ha ham dø.
«Skjerp deg, Jen!»
«Hva?»
«Du elsker Andy, og du er ikke perfekt du heller!»
«Jeg er i det minste et menneske!»
«Ikke vær idiot Jennifer. Du har et monster inni deg. Noe som er verre enn du tror. Dessuten må du la Andy komme til hjertet ditt. Dere er ment for hverandre. Gå å kyss han! Det er bare han som gjør at du viser ditt sanne jeg.»

Jennifer så på Andy og noe rev inni henne. Hun trakk pusten dypt og tenkte på det stemmen hadde sagt.  Hun hadde aldri før vært så mye Jen, som hun var sammen med Andy.  Mistet hun han, ville hun miste sitt hjerte. Det ville bli feil. Hun kjente en tåre rennen nedover kinnet. «Du får ikke låv å dø.»
«Æ må,» hvisket Andy til svar.

Mysterygirl   Nordland

 

    Bliss
Helt enig med Elisa :)
Dette var utrolig søtt - ordentlig kjærlighet :D Men trist da .. da hun tenkte sånn om han, når han sa at han var en zombie, så kom bare en trist følelse over meg o.O
Men fortsatt nydelig tekst !
Stemmer :3

Gleder meg til neste del !
- Bliss<3

29/03/2010 15:45

 
    bettia
Det som skjedde med mæ og jor at æ overlevde va at æ ikke blei spist, æ blei nokka anna. Æ blei zombiefisert. Altså e æ en gutt som e levanes dø.

OI.
Endelig fikk jeg vite hva han var. Han sa det litt- veldig direkte syns jeg, og jeg liker det. :D
Er enig med Bliss - jeg også fikk en litt trist følelse idet han fortalte det...:)

Jeg Stemmer^^
klem<33

30/03/2010 12:34

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.