Zombiefisert - Del 26

Gutten som var unormal sto og stirret på beistet framfor ham. Beistet så en av de grønne døde seige skapningene trekke fram et stort glinsende våpen. Et våpen som et ynkelig vesen forbant med død. Det var dødelig. Dødelig. Noe i beistet rørte seg og det knurret med et kast på hodet gjorde det et kjempesprang framover. Øynene naglet seg fast i det grønne ekle. Det grønne rakk ikke reagere. Monstret var over det før det rakk å gi fra seg en eneste lyd. De skarpe klørne boret seg inn i det døde kjøttet og gammelt blod begynte å pumpe ut av såret. Monstret fniste hysterisk og dro den ene poten sakte nedover det grønne sin mage. Det skrek under monstret og dette syntes beistet var hysterisk morsomt. Sakte løftet det den ene poten og satte det i zombien igjen. Munnen trakk seg opp i et ondskapsfullt glis og viste de lange skarpe tennene.  De lange klørne grov seg inn i det grønne og monstret dro poten hardt til seg. Fast i klørne satt innvollene og det som kunne smake godt.

Et annet grønt beist holdt på å angripe. Monstret løftet hodet og angrep det grønne. Med et høyt og skremmende ul drepte det angriperen og merket at de andre døde var truende. Dette gjorde beistet rasende. Det knurret og pelsen på ryggen reiste seg.  Plutselig hugde en smerte til i det ene bakbeinet. Monstret hylte og virvlet rundt. Det halvdøde kjøttet hadde kjørt sitt dødelige våpen i bakbeinet dens. Dette gjordet monstret rasende, med et raskt bitt var det døde kjøttet helt klart dødt kjøtt. Beistet merket en liten irriterende stemme inni seg. En stemme som skrek at den ville ut og ikke ville dette, men monstret ignorerte den lille stemmen. Den irriterte bare. Den gjorde beistet aggressivt og beistet hev seg rundt. De grønne halvdøde rygget og monstret løftet hodet stolt. Det følte seg mektig og blodtørstig.

De grønne rygget og trakk seg unna. Mange hadde allerede begynt å flykte. Dette frydet beistet seg over. Med en rask bevegelse angrep det en til zombie og drepte den.
«Jennifer?» sa en stemme. Blod beistet vendte på hodet og så en gutt. Frykten vistes i øynene hans. «Jennifer e det dæ?»
Beistet løftet hodet og stirret på gutten. Det var ikke noe Jennifer der. Blodbeist trengte ikke noe navn. Det å ha navn var en menneskelig svakhet. Beistet vurderte et øyeblikk å bare angripe denne gutten for å vise hvem som var sjef.

«Jennifer,» sa han på nytt og tok et steg mot beistet.  Det knurret og øynene smalnet. Det ville bli herlig å angripe gutten. Hoppe på ham og bore de lange skarpe klørne inn i ham. Beistet gliste og viste gutten de lange tennene sine. Smaken av zombienes blod satt ennå på leppene. Det var salt og smakte til å være gammelt herlig ut på leppene. Dette gjorde bare at beistet hungret mer etter å drepe gutten. Han var ikke like råtten som zombiene. Han ville smake bedre.
Beistet så sultent på gutten og gjorde seg klar til å angripe.
«Du vil ikke skade mæ?!» sa gutten dempet. «Æ vet du ikke vil skade mæ.»

Beistet knurret og løftet en fot. Klar til å rive sund guttens ansikt. Ingen hadde rett til å snakke slik til et av de mektigste beistene. Denne gutten hadde ikke rett til å ta avgjørelsene for Blodbeistet. Denne gutten skulle lære av sine feil. Snart ville han være død grunnet å utfordre et førsteklasses beist.
«Ikke vær dum,» sa gutten og tok et steg mot beistet. «Du huske væl mæ. Andy. Din elskede Andy.»
Beistet reagerte på stemmen. Noe inni den beveget på seg og skar i hjertet. Fikk beistet til å klynke svakt. En stemme skrek inni det og ville ut.  Nei det var ikke riktig i bestes hode, og dermed knurret det. Andy hadde en gang hatt betydning, men nå hadde han ikke det lenger. Kroppen trengte mat. Det gikk vann i beistets munn i det det tenkte på hvor godt guttens kjøtt ville smake. Noe i beistet ville spare gutten, men sulten drev det et steg framover. Munnen bredde seg i et ondt glis og flekket de skarpe tennene. Det menneskelige i beistet våknet og slo beistet i hodet, men det var for sterkt til å gidde å lystre på de menneskelige instinktene.

«Ikke vær dum nå,»  En stemme hørtes fra en eller annen plass. Øynene virret rundt i rommet på jakt etter det som hadde vært så uforsvarlig å våget å snakke til beistet, men så innså det noe. Det menneskelige i det dukket mer opp og beistet innså at stemmen var i dens hode. «Du får ikke lov å ta av her. Kanskje du føler deg mektig, men du er ikke mektig uten Andy. Selv om du tror du er et Blodbeist er du en miks av menneske, varulv og demon. Du er et mektig beist, men du kan ikke lure deg selv. for selv om du er det du er, så må du ikke drite deg totalt.»
«Men jeg er sulten. Dette er verden. Hvorfor ikke bare la naturen gå sin gang?» Svarte beistet sint.
«Du er blodbeist, men du er også Jennifer.»
«Så?»
«Jennifer! Nå må du ta kontroll over Blodbeistet»

Beistet knurret rasende og kastet på det store hodet. Stemmen i hodet irriterte vettet av den og den ville ikke høre på stemmen. Det ville være galskap.
«Jennifer?» Gutten så på beistet og noe i det myknet. De brune øynene lyste av redsel og kjærlighet. Beistet kunne merke frykten, men likevel rømte ikke gutten. Han sto rolig og så svært selvsikker ut, men han var ikke det. Dette forvirret beistet og det ga fra seg et klynk i frustrasjon. Gutten kom gående tre steg nærmere beistet. Nå sto han bare to skritt unna monstrets gapende munn.
Brått skjøt noe gjennom beistet. Det merket det i blodet og i neste sekund var det noe menneskelig over beistet. Det ristet forvirret på hodet og så på gutten.

«Jennifer?» sa Andy og de brune øynene hans søkte etter det menneskelige i beistets øyne.
«Du kom så nær mæ bare førr å bli spist,» humrer Jennifer og betrakter Andy.
Ansiktet hans lyser opp og han smiler bredt. Han tar to steg bort og legger armene sine om Jennifers hals. «Du e du igjen!»

Mysterygirl   Nordland

 

    bettia
«Jennifer?» sa Andy og de brune øynene hans søkte etter det menneskelige i beistets øyne.
«Du kom så nær mæ bare førr å bli spist,» humrer Jennifer og betrakter Andy.
Ansiktet hans lyser opp og han smiler bredt. Han tar to steg bort og legger armene sine om Jennifers hals. «Du e du igjen!»


Du kan det med overraskende avslutninger og det å holde spenningen oppe. Flott!:D<3
Denne delen var kjempebra, og jeg liker som vanlig alt. (Kan du ikke gi meg bare liitt som jeg kan pirke på? Tuller.;P)

Jeg stemmer^^<3
Klem <33

30/03/2010 23:27

 
    Bliss
Så enig med Elisa og Bettia over meg :D !

Elsker denne serien :D
Gleder meg utrolig til det kommer mer <3

- Bliss <3

05/04/2010 21:29

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.