Sølvsjel - bursdagsgave til Eowyn262 Del 8

Jeg åpner øynene og stirret rett framfor meg. Vet ikke hvordan jeg skal reagere en gang. alt jeg vet er at jeg bør snakke med noen. Jeg lengter etter Simon, men samtidig ikke. Samtidig er det noe annet. Noe som sier at det er feil, og jeg hører på den stemmen. Den stemmen som jeg ikke kan høres en gang.

En gutt kommer gående på en sti som slynger seg omtrent tretti meter framfor meg. Han har mørblondt hår og blå øyne. Skuldrene er smale og han er ikke så høy, men tynn. Brått stivner han og ser mot meg mellom trærne. Han går av stien og kommer mot meg.
«Hvem er du?» spør han og stanser med et tre.
«Jeg?» spør jeg vantro.
«Ja du,» svarer gutten og kommer bort til meg. Han smiler og setter seg ved siden av meg. «Hvem er du?»
«Det vil du ikke vite,» svarer jeg og ser misstenksomt på ham.

«Jeg er som deg altså,» sier gutten rolig og drar på smilebåndet. «Jeg er ikke levende lenger.»
Jeg sperrer opp øynene og ser skremt på ham. Sa han akkurat at han ikke lenger var levende? Jo det var det han sa.
«Hva sa du?» Jeg spør han for sikkerhetsskyld.
«Jeg sa at jeg ikke lever lenger. Jeg er død. Bare slik at du vet det. Det er kanskje litt merkelig å tenke på, men ja,» Sier han og trekker på skuldrene. «Jeg heter Didrik.»
Jeg rister vantro på hodet og sukker. «Hei, Didrik. Jeg er Dea.»
«Det vet jeg.»
«Hvordan vet du det?»
«Vel, du er ikke som andre døde. Du er jo sølvsjel ikke sant? Det er du som skal drepe sjel-eteren.»
«Hvordan skal jeg liksom klare det?»

«Vel, vesla. Nå skal du høre. Aspasie er ditt navn som betyr sjelevandrer. Vet du så hvem jeg er?»
Jeg tister på hodet og ser med store sjokkerte øyne på Didrik. «Nei.»
«Haha, ok. Vel jeg er Didrik og jeg er han du skulle giftes til. Jeg var lillebroren til Maritz. Mitt oppdrag var da å sørge for at du ville lykkes på din reise. Deretter skulle jeg ta mitt egent liv slik at du skulle få komme til Theodor. Jeg vet du likte ham svært godt.»
«Jeg tror ikke jeg traff deg mer enn en gang. Men hvorfor skulle du ta ditt liv?»
«For din skyld. For du fortjente å få den du elsket. Vel uansett, nå skal jeg hjelpe deg med å beseire Sharon.»

Jeg finner ikke ord. Det Didrik forteller meg sjokkerer meg. Mildt sagt. Jeg kan ikke tro at jeg har gjort noe så fælt med en person. Jeg merker meg også at han er ung. «Hvorfor er ikke du blitt gammel?»
«Fordi, du ville ikke dø. Jeg kunne ikke bli gammel og dø, for da ville jeg få fred. Dermed laget jeg en ed som sier at jeg ikke får fred før mitt oppdrag er fullført. Det har vært mange lidelige år etter at jeg tok mitt liv. Men nå har jeg funnet deg og nå er det bare for oss å sette i gang.» Med de ordene drar Didrik meg med seg. Han går raskt og jeg småløper etter for å holde følge.
«Didrik?»
«Nei, nå er det på tide du lærer lille sjelevandrer.»

Jeg stanser og ser på Didrik sitt bak hode. «Navnet mitt er Dea.»
«Ok, Dea.»
Jeg er ennå i sjokk. Didrik virker så utrolig søt og snill. Han virker på en måte søtere og snillere enn Theodor. Nå skulle jeg ønske jeg ikke hadde tatt mitt liv. Jeg skulle ønske jeg hadde kjempet meg opp på bena og kommet med videre. Didrik var så herlig og snill.
«Didrik?»
«Ja, Dea?»

«Elsket du meg?» Spørsmålet faller ut av munnen min før jeg klarer å tenke.
«Ja og nei. Jeg kunne ikke, for ditt hjerte hørte ikke til hos meg. Det var bare urettferdig av meg å ville ha deg.»
Jeg klarer ikke helt å tolke det han sier.
Åh, han ofret seg! Sa den ene stemmen.
Herregud han er liksom helten i historien.
Åh, se så nydelig!
Jeg blir kvalm av kveruleringen deres om hvor kjekke og utrolig Didrik er. Jada han er søt, men kjekk?

«Jada, jada! Jeg skjønner dere liker ham, men her må vi holde fokus!» avbryter jeg dem. Begge stemmen blir stille og jeg ler dempet. Det er bare så ironisk å høre hvordan disse stemmene driter seg ut.
Didrik går ut på en skogslysning. Han stanser og snur seg mot meg. «Er du klar da?»
Jeg tenker på Simon. På Sharon og på hvordan skjebnen og verden kan bli om jeg sier nei. Dermed løfter jeg hodet og nikker bestemt.

* * *

Jeg har jammen en hard oppgave foran meg er alt jeg kan si. Didrik kan være nådeløs. Det er faktisk positivt, for han får fram det beste i deg da. Jeg tror aldri jeg har vært så flink som jeg var nå. Jeg tegner en glorie over hodet nå og ser uskyldig ut.
Men jeg må si jeg er rett og slett utslitt. Det tror jeg stemmene inni meg også er, for de puster svært tungt. Det er et mysterium at jeg som er død har innvendige stemmer. Egentlig skulle jo jeg ha vært en slik hjelper som var en innvendig stemme. Samvittigheten til noen. Det kunne jeg ha tenkt meg.

«Du lille dagdrømmer. Vis meg det en gang til.» Didrik ser utfordrende på meg. Hvem hadde vel trodd at en som er død kan sitte med så store mektige krefter som det jeg har? Jo nå tror jeg også det. Jeg er dø, og jeg er sterk. HAH!
Jeg ser på Didrik og samler kreftene i kroppen min. Haha, jeg vil så le når jeg sier kroppen min. Der er en så ufattelig humoristisk tanke. Vel uansett så samler jeg energi og før Didrik rekker å ta seg for øynene lar jeg et kraft lys av sølv eksplodere utover. Jeg elsker den delen som sier pang, og som vil drepe en sjel-eter.

Det er det sølvsjeler kan. De er de eneste som kan drepe sjel-etere. Nå vet ikke jeg helt klart om mennesker vet hva sjel-etere er. En sjel- eter er en menneskelig skapning. Eh nei. Den er en overnaturlig skapning som er verre og mer skremmende enn vampyrer. Sjel- etere likner vampyrer og har en tiltrekkende kraft i seg. Er sjelen litt spesiell, så vil den bli trukket mot denne skapningen. Sjel- eteren vil da sette tennene sine i ofret og suge sjelen ut.

I gamle dager var det dessverre mange som ble drept av sjel-eterne. Så bestemte åndene seg for å sette en stopper for dette. Det eneste sjel- eterne ikke tåler er skarpt lys av sølv. Så de skapte en sjel av sølv som kan slippe ut sølvlys og drepe sjel-eterne. Da sjel- eterne fant dette ut sørget de for en mektig leder.  Likevel falt alle en etter en. Til slutt var det bare èn sjel-eter igjen og èn sølvsjel. Velkommen til mitt liv. Jeg heter Daniella og blir kalt for Dea. Men de kristne kalte meg for Aspasie som betyr sjelvandrer. Jeg er den aller siste sølvsjelen. Ja og da er det jo åpenbart at Sharon er den siste sjel- eter.  Hun har overlevd noen lys, og det spørs om jeg klarer å drepe henne.

Mysterygirl   Nordland

 

    Eowyn262
"«For din skyld. For du fortjente å få den du elsket. Vel uansett, nå skal jeg hjelpe deg med å beseire Sharon.»"
Oi O.o Didrik virker skikkelig hyggelig da :D Og det er skikkelig heroisk at han ville ta selvmord for hennes skyld så hun kunne være sammen med Theodor :D

"Åh, han ofret seg! Sa den ene stemmen.
Herregud han er liksom helten i historien."
Haha xD De stemmene er så eide xD Kommentarene deres er helt geniale xD

Så det er dét det vil si å være en sølvsjel O.o "De er de eneste som kan drepe sjel-etere." Så utrolig stilig :D Jeg håper virkelig Aspasie klarer å drepe Sharon. Da er det endelig ingen flere sjel-etere igjen :D

Jeg likte at du har med betydningen av Aspasie navnet :D Og at det var det de kristne kalte henne :D Det er skikkelig stilig :D
Og jeg likte også at sjel-eterne kan sammenliknes med vampyrer :D Du er så utrolig flink! :D <33

Gigantisk stemme og klem fra Therese :D <33

02/05/2010 14:56

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.