Sølvsjel - bursdagsgave til Eowyn262 siste del

Sharon brenner opp og før hun rekker å svare er hun borte. På bakken ligger det massevis av sølvstøv. Et lite vindpust kommer gjennom skogen og tar med seg støvet vekk.
«Du trosset tid og rom og gjorde det ingen andre av sølvsjelene turte. Utfordre skjebnen. Ta sitt egent liv og finne metoden for å bli den sterkeste. Nå kan du få velge. Du har ærlig fortjent lykke. Men for å oppnå lykken skal du også få velge om du vil leve det livet du ikke fikk leve, eller leve nå i denne tiden eller bare dra direkte til paradis. Før du tar valget går du inn i portalen.» Stemmen kommer bærende gjennom skogen og er mild og hviskede. En portal åpner seg og jeg går gjennom den med et smil om munnen min.

Ute av portalen. Solen skinner fra en klar og skyfri himmel og alle er levende og glade. Alt er så å si normalt. Alt er så å si slik jeg husker det før jeg døde, med et unntak og det er Simon. Det er også en ting til jeg merker meg. Her jeg står nå, er jeg et menneske av kjøtt og blod. Jeg er levende igjen.

To gutter trår fram. Theodor med sitt brune hår og sine brune skinnende øyne ser på meg. Ser på meg med et mildt og kjærlig blikk slik jeg husker han pleide å gjøre. Det har ikke noe å si lengre. Han er ikke den rette.
Simon legger hodet på skakke. De blå øynene hans møter mine og det blonde håret står til alle kanter. Han ser fantastisk søt ut, men selv ikke han er den jeg ønsker å se. Den jeg ønsker å se kan jeg ikke se.

«Dea!» Simon og Theodor sier navnet mitt i kor. Jeg ser på dem og rister på hodet. De er ikke den jeg savner. De er ikke den som ville ofret alt for meg.
«Didrik?» spørsmålet faller ut av meg. Jeg ser meg rundt og oppdager Maritz. Hun står litt bak og ser på meg. Jeg overser de andre og går rett bort til henne. «Didrik?»

Hun rister på hodet og smiler sørgmodig. Jeg blir isende kald innvendig og store tårer begynner å strømme nedover kinnene mine. Jeg aner ikke hvorfor jeg ble så sterkt knyttet til ham, men han er borte nå. Jeg rakk nesten ikke finne ut hvem han var.
«Jeg trodde det var dem.»

Jeg rister på hodet til stemmen. Jeg har innsett en ting. Hvis jeg skal være sammen med noen så er det Didrik. Jeg respekterer ham og jeg kan ennå høre det jeg bet meg mest merke til med ham.
«Elsket du meg?» Spørsmålet faller ut av munnen min før jeg klarer å tenke.
«Ja og nei. Jeg kunne ikke, for ditt hjerte hørte ikke til hos meg. Det var bare urettferdig av meg å ville ha deg.»

For ham hadde det ikke noe å si. Han likte meg for den jeg var. Når jeg da ble kjent med ham innså jeg at jeg likte ham. Jeg klarer ikke se for meg at jeg er sammen med Theodor eller Simon mer. Det er bare Didrik.
«Da må du være ærlig.»

Jeg trekker pusten dypt og går bort til dem. «Theodor og Simon?» Jeg ser på dem og begge ser håpefullt på meg. «Dere to er i slekt og det er ikke rettferdig av meg og velge en av dere. Dessuten har jeg under denne reisen innsett to ting. Theodor. Dette er vondt å si, men jeg tror ikke egentlig jeg elsket deg. Jeg bare trodde det. Simon. Vi hadde for kort tid sammen, og du er for lik din bestefar.»

«Didrik!» Maritz stemme skjærer lysningen. Jeg virvler rundt og ser Didrik komme gående mot meg. Han ser på meg med de blå øynene og smiler bredt. Jeg klarer ikke la vær å hyle i lykke og løper fram og kaster meg om halsen hans. Hjertet mitt hamrer vilt i brystet mitt og jeg fryder meg over den menneskelige følelsen.
«Jeg sa jo at du var helten i denne historien og at du ville vinne,» hvisket ham inn i øret mitt.

«Jeg hadde ikke klart dette uten deg,» svarer jeg og vrir på meg. Jeg er litt lavere enn Didrik og han bøyer seg litt slik at blikkene våres møtes. Han har så vakre øyne at han tar pusten fra meg. Jeg klarer ikke dy meg og stiller meg på tå og kysser ham. Jeg vet en ting jeg skal spørre Didrik om før jeg velger hvordan denne historien ender. En ting er om han vil ha meg om jeg velger ham, og en annen ting er hvordan han vil la dette ende.

* * *

Jeg holder Didrik i hånden. Han smiler bredt og vi oppfører oss som vi er svært så nyforelsket. Vi skal bort til en av Didrik sine bestevenner. Simon. Han er hos sin bestefar Theodor. Dit skal vi en tur på besøk. Lille sølvsjel fikk velge hvordan hun ville ha det, og hun sørget for at ingen skulle sørge. Det som hendte i fortiden hendte aldri. Og i nåtiden dukket bare to ungdommer opp og en mann som hadde vært død over et år levde. Jeg forandret verden til det bedre. Men nå kommer det morsomme. Sharon fikk en sjanse. Hun ble ikke sjel-eter denne gangen og får leve som ei normal jente, og nå er hun Simon sin nye kjæreste. Alle er lykkelige. Særlig jeg. Jeg fikk Didrik. Den jeg egentlig ikke hadde trodd jeg skulle komme til å få. For hvem hadde vel trodd jeg kom til å velge ham?
Jeg tror dette er over, men jeg kan ikke vite.

«Dea, nå drømmer du deg bort i minnene igjen.» Didrik trykker hånden min og kysser meg ertende på pannen. 
 «Jeg bare ikke kan tro det som er hendt.»
«Vel du er fremdeles helten,» ler han. «min helt. Den jeg trodde jeg aldri skulle få.» Med de ordene kysser han meg forsiktig før han drar meg mot huset til Theodor og Simon.

Man vet aldri om man våkner igjen når man sovner. Man vet aldri hva som kan komme til å skje. Kanskje du tror du går igjennom et helt liv, men nei da du bare drømmer. Det kan fort skje. Helt sant! Hadde det ikke vært sant hadde jeg aldri trodd det som hadde hendt med meg.

_____________________________________________________________________

Slik ender så din bursdagsgave, Therese <33

Håper du likte den, og at jeg valgte rett gutt til slutten da : ) Tolket det slik at du også likte Didrik best ;) så da ble det ham jeg tok til Dea ;)

Atter en gang kommer det et forsinket; GRATULERE SÅ MASSE MED DAGEN :D <333

Stoooooor klem ^^ <33333333

Mysterygirl   Nordland

 

    Eowyn262
Aww! :D Så utrolig søt slutt! :D I love happy endings! :D

Dea og Didrik passer bare så utrolig bra sammen, og det var fint og litt morsomt at Sharon fikk en ny sjanse som kjæresten til Simon. Det var søtt :D

Jeg er helt målløs, jeg. Dette var bare en så utrolig vakker og fantastisk historie! :D Skrivingen din er vidunderlig og alle beskrivelsene og navnene <33

Du hadde helt rett med at jeg likte Didrik best :D Så denne slutten var bare helt fantastisk!
Tusen, tusen, tusen fantazillioner takk for en fantastisk bursdagstekst og en historie jeg alltid vil huske :D <33

Har allerede stemt så mye stemmeknappen tåler ^^
Stooooor klem til deg også Martha :D <333333333

13/05/2010 14:45

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.