Mysterygirl - Prolog

Prolog
Skjebnen? Brann?


Mørket hadde for lengst senket seg over storbyen. De fleste lå og sov. Vel foruten om de som var ute og festet denne kvelden. For det meste var det ungdommene som hadde fester. Det var slik det var. Drikke og å være sosiale var tingen. Hva de gjorde i fylla var ikke bestandig like morsomt å høre senere.

Denne kvelden var som en normal fredagskveld. Det var fest, musikk ble spilt og de unge hadde det gøy.  Ingen ville merket at det var noe galt, og om det var noe galt.
Det var helt mørkt da to bestevenninner skulle hjem. Begge to lo og snakket sammen. De snakket godt sammen. Ikke var de heller gamle nok til å gå ut på slike fester. Vel den de hadde vært på inneholdt ikke alkohol. Begge jentene var tretten år, og kunne dermed ikke drikke slikt.
De lo og fjollet. Merket ikke den dystre stemningen som hvilte som en mørk tåke over byen.

«Tess?» ertend ei. Hun hadde brunt hår som gikk til rett under skulderbladene. Det rammet inn et solbrunt ansikt. Grønnblå eller mer gråblå øyne så på venninnen.
«Ja?» svarte venninnen. Hun hadde blondt hår som gikk ned til skuldrene. Klare blå øyne og det peneste ansiktet man kunne tenke seg. Hun skulle bli modell.
«Hvordan var det å kysse, Taylor?» spurte brunetten uskyldig.
«Det var utrolig.» svarte Tess glad. «Hvorfor kysset ikke du,  Dave?»
«Haha, du spør godt. Jeg tror bare ikke vi passer sammen. Også feiget jeg litt ut…»
«Den store, Martha Susann som ikke er redd noe, er redd for å kysse!»

Slik holdt de to jentene på. Lykkelige og uvitende om hva som skjedde. For lengre ned den veien de skulle var den en mørk skikkelse. Rundt et hus var den en stram lukt av bensin, og i hånden hadde skikkelsen en stor kniv. Skikkelsen brukte kniven til å få hugget opp døren. Etter en liten stund lot døren seg åpne. I mørket kunne ingen se det djevelske smilet til personen.

Siden døren var åpen, bestemte personen seg for å sjanse litt. Han eller hun visste hva den var ute etter, og det ville ikke komme til å være noe problem å finne det. Eneste var, at ingen inne i huset måtte slippe ut i livet. Dermed tok personen fram to fakler og en fyrstikk. Med en hes latter tente han eller hun på begge faklene, og den ene ble kastet mot husveggen. Fakkelen ble til en stor flamme med et høyt  vosj! Personen lo mer, og tok med seg den andre fakkelen inn i huset.

Martha og Tess gikk side om side og snakket ennå ivrig om Taylor og Dave. Det var Martha som ble oppmerksom på at noe var galt. Hun stanset opp på veien og trakk pusten dypt inn. Lukten av røyk kom sivende inn i neseborene hennes.
«Røyklukt.» sa hun høyt til Tess.
«Jeg kjenner det.»hvisket Tess til svar og så seg urolig rundt.

Samtidig et annet sted gikk en gutt hjemover. Han var søvnig og lengtet etter å komme seg hjem. Han hadde vært ute lenge og trent samen med de andre kompisene. Sport var det han likte best. En dag skulle han bli kjent for noe han gjorde. Han ville gjøre noe stort med livet sitt. Han skulle vel i teorien kunne ha kapasitet til det.

Brått stanset han og stirret framover. Øynene videt seg ut. Lengre ned i gaten sto nemlig hans hus. Hans hus sto i brann.  Hans hjem. 
Fingrene låste seg hardt om bagen han bar og musklene spente seg, før gutten føk fram som et olja lyn. Han merket ikke de to jenteskikkelsen som kom gående med store øyne nedover mot huset. Det sto allerede i full fyr.
Han stanset ikke, slapp bare bagen ned på bakken og holdt på å løpe inn.

Martha stirret med store øyne på gutten som kom løpende. Panikken lyste av øynene hans, og han kastet fra seg bagen og gjorde seg klar til å løpe inn i havet av flammer. «Han er gal!»
«Han vil bli drept,» gispet Tess. «Dø.»
Martha ristet kraftig på hodet og løp fram, samtidig som gutten løp inn i havet av flammer. Han kunne høre søsterens høye skrik. Foreldrene også. Røyklukten begynte å svi, og han stirret rundt. Varmen var forferdelig, og han ante ikke hva han skulle gjøre.

«Mamma?!» skriket kom bare plutselig ut av munnen hans. Han var på en måte helt dessorientert. Merket seg ikke en gang den mørke skikkelsen som hevet en kniv et stykke bak seg.
«Herregud!» skrek plutselig noen.
Gutten virvlet rundt i det kniven kom susende mot ham, og ei vilt fremmed jente løp fram og kastet seg over en mørk skikkelse som holdt en kniv. Han skvatt unna i det hun deiset i gulvet over skikkelsen. Hjertet hans slo vilt i brystet hans, og han stirret med store øyne på jenta.

«TESS!» skrek hun.
«Herregud!» hørte han utenfor og like etter kom ei annen jente løpende inn.
«Ring brannvesnet og politiet!» skrek jenta som lå på gulvet i det gutten kunne se den andre stakkars jenta.
«Ay!» kom det fra henne og hun løp ut igjen.

Gutten var som lammet av skrekk. Hjertet sko vilt i brystkassen hans, og han stirret på henne der hun forsøkte å holde en vilt fremmed nede i gulvet. Så forsvant skrekken. Selv om den andre hadde en kniv, ville den mørke ikke komme til å skade jenta. Hun slo etter skikkelsen og traff i det skikkelsen beveget seg. Sterk måtte hun være, og skikkelsen så ganske så bevisstløs ut.

«Du må redde de andre i familien din. Få dem i sikkerhet!» sa jenta strengt. «Dørene kan være låst.»
Gutten nikket og virvlet rundt.
Martha svelget. Varmen var forferdelig. Alt hendte så alt for fort. Hvorfor hun hadde løpt inn etter gutten visste hun ikke. Alt hun nå visste var at dette ikke var bra. Hun hadde truffet kniven i det hun falt i gulvet. fra den ene underarmen blødde hun stygt. Hun tok seg til den, og forsøkte stanse blodet. Varmen fikk tårer til å velte fram, men de tørket i den opphetede luften.

Gutten hadde dratt med seg en av farens økser og løp opp trappen. Varmen var ikke kommet opp ennå. Likevel når han kom opp så han at dørene var låst. For håndtakene bevegde seg. Besluttsomt hevet han øksen og løp mot en dør. «Kom dere unna dørene!» skrek han.

Martha skrek til i det flammene med et brøl stengte dem mer inne. Hun så ikke en gang at skikkelsen begynte å komme seg på bena og grep kniven. Hørte ikke at de andre menneskene i huset ble reddet. Bare den harde sprakningen fra flammene.

Gutten ledet foreldrene og søsteren ut. Han var så glad for at han hadde greid å redde dem. Ute sto ei jente. Hun hadde blondt hår som gikk ned til skuldrene. Øynene var store og blå i et pent ansikt. Hun stirret engstelig mot huset. Hvor var den andre jenta?
«Jeg har ringt brannvesnet,» sa hun lavt. «Og politet. Hvor er-»
Gutten hørte ikke mer. Han kastet seg fram og løp mot huset, samtidig som en mørk skikkelse kom vaklende ut døren.

Martha Presset seg inntil en vegg og stirret framfor seg. Taket hadde tatt fyr og en del hadde allerede rast ned. Den mørke skikkelsen hadde slått henne, før han, eller hun hadde kommet seg ut. Martha var ennå ør i hodet, og svimmel. Hun greide ikke skrike etter hjelp heller. Var tørr i halsen, og lammet av skrekk. Likevel var det noe inni henne som ønsket å overleve.
Reis deg! Kom deg ut! skrek en indre stemme.
Martha kjempet seg opp å bena og stirret inn i flammehavet. Hun måtte gjennom det.
Kroppen verket.

Hun blunket og lukket øynene samtidig som hun begynte å løpe framover. En knasende lyd kunne høres over hodet på henne, og hun løp fortere. Lyden fikk henne til å åpne øynene samtidig som taket kom rasende ned mot henne. I et hundredels sekund ble den varme luften fylt av et høyt og hjerteskjærende skrik. I neste var alt mørkt for Martha og hun gikk i gulvet med et høyt dunk.

Gutten løp inn. Han hørte skriket i det taket kom fallende. Han kunne til og med se konturene av jenta, før hun forsvant under brennende materiale. Han kunne høre sirener i det fjerne. Han løp framover mot jenta, og forbi skikkelsen. Bak han kunne han høre at noen ble slått, før sterke hender grep om ham.
«Det er for farlig å løpe inn i et hus, Stian.» sa stemmen som tilhørte faren hans.
«Men jenta!» sa han.

Han fortalte i full fart om den mystiske jenta som hadde kommet inn, og at hun hadde falt under flammer.  Faren fikk henne fram, men hun var bevisstløs og ganske forbrent. Det eneste gutten med sikkerhet kunne si da de var kommet ut, var at jenta hadde reddet liv.

De forsøkte å vekke henne, men fikk ikke liv i henne. Hun ble hentet i ambulanse, og i det gutten så henne bli lagt inn i ambulansen svelget han. «Tro ikke at jeg vil glemme deg, Mysterygirl.»

Samtidig ble den sortkledde tatt av politiet. Han så også etter jenta som ble lagt inn i ambulansen. Mens han ble satt inn i politibilien svor han en ed. Han skulle hevne seg på henne. Finne henne igjen, og drepe henne.

Skjebnen har talt. En person må ofres for at ikke massemorderen skal få sin vilje. En eneste person skal dø.

________________________________________________________________

Innledningen bør leses.
Vet denne prologen er litt dum...

Mysterygirl   Nordland

 

    annikenae
shait!
o |
o |

Denne var veldig spennende !!! O.o
Du er flink ass!
OMG!
Har nesten ikke ord, denne var veldig bra !!!
Stakars hun jenta!!!!
Off.. jeg satt og leste hele teksten med store øyne, og alt gikk så fort. Hjelp!!
*stemmer*

~annikeae

05/12/2010 11:39

 
    annikenae
Spørsmål : (^^)
Liker du hester ??
:)

05/12/2010 11:55

 
    Mysterygirl
Heisann Annikaenae =)
Hyggelig at du leser =)
Beklager hvis det tar litt tid for hver del jeg legger ut, er litt treig azzå ;)

Men glad du likte det =)
Takk for stemme =)

Svar på sp.mål: Jepp liker hester, har egen stall og egne hester + en del hester jeg jobber med i tillegg til mine egne =))


09/12/2010 21:52

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.