I Heisen

Heisen...

Jeg hadde sett fram til dette møtet lenge. Jeg hadde gledet meg til å treffe Runar helt siden det viste seg for meg at jeg likte ham bedre enn jeg selv trodde. Dessverre bodde ikke han der jeg bodde. Så vi skulle vel i teorien aldri ha møttes, men så en dag fortalte Runar meg på skype at han skulle til stedet jeg bodde på. Han skulle komme til byen min. Etter at jeg fikk vite det var jeg overlykkelig. Han ville nemlig også treffe meg når han kom hit. Kunne det bli bedre?

Jeg ankom amfisentret den dagen jeg skulle treffe Runar. Vanligvis ville jeg ikke giddet å gå alene til sentret, men denne dagen ville jeg ikke ha noen andre venner med meg. Jeg gledet meg så til å treffe ham. Egentlig visste jeg nå ikke helt hvordan han så ut en gang. Men jeg digget personligheten hans. Jeg skulle møte ham i den øverste etasjen klokken fem. Deretter skulle vi vurdere hva vi ville gjøre. Jeg var muligens litt sent ute, og stormet framover. Jeg så ei dame med en barnevog stå med heisen, og siden vi var i nederste etasje så var det jo ganske greit å bare ta heisen opp til øverste etasje.

Heisdøren åpnet seg og jeg så kvinnen trille barnevognen inn i heiset. Bak henne fulgte så en gutt på. Så fort jeg kunne smatt jeg inn før døren lukket seg og sendte damen et høflig smil. Etter det gikk jeg innerst i heisen og stilte meg i høyre hjørne. Den andre gutten hadde stilt seg opp i venstre hjørne. Jeg blunket og så at damen trykket på knappen som sa at hun skulle opp til tredjetasjen. Etasjen under der jeg skulle gå av. Greit nok, jeg kunne trykke på at jeg skulle opp i fjerde etasjen etter det.

Heisdøren lukket seg igjen og jeg kjente et rykk i heisen med det samme den begynte å bevege seg. Hver gang heisen beveget seg kunne jeg kjenne et sug i kroppen. Som om at jeg ville bli presset mot gulvet og bli til en vanndam. Det gikk noen sekunder før heisen stanset i førsteetasjen og døren gled opp. Inn i heisen kom en gammel mann med noen poser i den ene hånden og en liten guttunge han leide i den andre, og bak mannen kom det en ungdom som så ut til å være på min alder. Ungdommen trykket på knappen som sa at han skulle opp i fjerde etasjen.

På nytt lukket heisdøren seg, og jeg presset meg inntil veggen i høyre hjørne. Gutten sto nært døren og lente seg mot veggen. Den gamle mannen med posene, og den lille gutten sto lent mot venstre veggen. Jeg trakk pusten dypt i det dèt rykket i heisen igjen. Luften var tung, og hjertet mitt slo i brystet på meg. Det var ganske så innesperret her med så mange mennesker. Det var da det skjedde. Det gikk et rykk i heisen, og suget forsvant. Jeg rynket brynene og så at de andre også reagerte. Alle var helt stille i heisen et øyeblikk. Lyttet etter den lille lyden som tilsa at heisen beveget seg, men nå var det helt stille rundt oss.

«Hva er det som skjer?» spurte den lille gutten som holdt den gamle mannen i hånden. Jeg flyttet blikket mitt mot dem, og så på dem. Mannen hadde grått hår og briller og et vennlig ansikt. Han var høy og slank og man kunne se at han hadde vært et arbeidsjern for noen år siden. Gutten som klamret seg til hånden hans hadde brunt bustete håre og klare blå øyne.
«Jeg tror nok at heisen stanset, Kim.» Sa den gamle mannen og så mildt og beroligende ned på gutten som tydeligvis het Kim.  Jeg kjente hvordan hjertet mitt begynte å slå. Heisen kunne ikke stanse nå. Ikke nå som jeg skulle treffe Runar.

«Åh nei!» stønnet gutten i hjørnet ved siden av meg. De brune øynene hans flakket nervøst i heisen og han presset seg mer inn i hjørnet. Han var tydeligvis redd. Jeg studerte reaksjonen hans og forsto redselen. Siden han var redd, lurte jeg på hvordan de andre reagerte. Forsiktig vendte jeg på hodet mitt. Kvinnen med barnevognen sto anspent og stirret på heisknappene. Hun bet seg nervøst i leppen og dro en hånd gjennom det lyse håret sitt, mens hun klamret seg til vognen med den andre. Jeg lot blikket mitt gli til gutten som sto lent mot veggen blunket og stirret i veggen på andre siden. Han hadde mørkebrunt hår og et uleselig utrykk i ansiktet sitt.

«Kanskje jeg skal trykke på den knappen. Den der alarmknappen.» mumlet kvinnen med barnevognen.
«Det var en god ide!» presset gutten i venstre hjørne fram.
Jeg nikket enig og sank ned på gulvet. Det var kaldt under baken min, og jeg lente meg mot den kalde veggen, mens jeg støttet hodet mot knærne. Hjertet slo i brystet på meg. Luften var varm og tung og lukten var litt innesperret, samtidig som det kom en svak liten duft av roser mot meg.
«Jeg kan gjøre det.» mumlet noen. Jeg løftet hodet og så gutten med det mørke håret strekke seg fram og trykke på en knapp.
«Hva kan vi hjelpe med?» Lød det bare noen sekunder senere.
«Heisen sitter fast.» Sa gutten med klar og tydelig stemme. Han hadde en litt sånn sexy stemme. Stemme som minnet om Runar sin. Mild, men samtidig sexy og frekk.
«Det kan ta litt tid, ser det ut til.» Lød svaret. «Alt er bra der inne?»
«Ikke egentlig!» svarte kvinnen fort. «Jeg har det travelt.»
«Vi jobber med saken. Tekniske problemer.»

«Hvorfor har du det travelt?» Spurte den lille gutten som holdt i bestefarens hånd.
Kvinnen smilte mildt til ham. «Jeg var på tur til sykehuset, der moren min ligger og er syk. Før det skulle jeg vært hjemme en tur, slik at Amalie, som er babyen min, kunne fått mat.»
«Åh. Jeg og bestefar er på tur til bestemor. Hun venter på oss med middag.» svarte gutten fort og smilte varmt til kvinnen som sammen med bestefaren lo litt.
«Så snill bestemor du har.» Strålte kvinnen og vendte blikket mot gutten i venstre hjørne. «Går det bra?»
Gutten så på henne med de brune øynene mens han presset seg mot veggen. «Ja.»
«Du ser litt redd ut.» Sa den gamle mannen med rusten stemme.

«Jeg er bare redd for hva mamma sier. Jeg skulle vært hjemme. Vi skal i bursdag til tanten min.» Gutten sukket. Jeg synes oppriktig synd i ham. Jeg løfter hodet mitt og lar blikket gli bort til den borteste gutten med det bruen håret. Han har trukket fram en mobil og står og sender en tekstmelding. Samtalene fortsetter og bare jeg og den andre gutten som ikke deltar.
«Hva gjorde du på sentret?» spør kvinnen den lille gutten som heter Kim.
Han stråler som en sol. «Jeg var med bestefar og handlet gave til storesøsteren min som har bursdag til helga. Hva gjorde du og babyen din?»
«Jeg handlet blomster til moren min, også så jeg litt på klær og traff noen venninner.»
«Det høres koselig ut.» bemerket gutten i hjørnet.

«Ah, ja. Hva gjorde du på sentret da?» Kvinnen strålte mot gutten. Jeg kunne ut fra det jeg så tippe på at hun var eller ville bli en kjempegod mor. Hun hadde en så mild og rolig stemme.
«Jeg handlet et smykke til tante.» Sa gutten med blyg stemme.
Jeg ble sittende stille og føle meg utenfor. Kroppen min var kald og jeg var trist. Sakte dro jeg fram mobilen min, akkurat i når det pep inn en ny sms. Jeg tittet interessert ned på skjermen og oppdaget Runar sitt navn. Et nervøst rykk gikk gjennom kroppen min og jeg pustet ut, før jeg med skjelvende hender trykket på åpne.

”Hvor er du? Jeg blir forsinket. Sitter fast i en heis.” sto det i sms’en. Jeg pustet ut. Kanskje en anelse lettet. Da ville ikke jeg være den som ødela alt. Det var tekniske problemer, altså satt han nok fast i en annen heis han. Med et lite smil om munnen min svarte jeg sms’en.
”Velkommen i klubben. Sitter også fast i en heis!!” Jeg blunket og lo litt til svaret. Like etter pep det i guttens telefon. Han rynket brynene sine og tok fram telefonen. Et lite smil for over leppene hans.

«Vi har jo helt glemt av hvem de to er!» utbrøt kvinnen som hadde vært i snakk med bestefaren, Kim og den andre gutten. Jeg så opp på henne og smilte forsiktig. Hun blunket. «Siden vi nå var i gang med å snakke om hvem vi var, kan vi jo likeså godt spørre dere også. Jeg heter Marit, og han i hjørnet er Jacob, den lille er Kim og bestefaren sin Arnulf.»
Jeg skulle til å svare da blikket mitt gled til gutten. Han så fra telefonen sin, til kvinnen og deretter til meg med et lite smil i munnvikene. Like etter pep en til sms inn. Jeg ville svare kvinnen av høflighet, men sms’en var viktigere. Runar var viktigere. Før jeg rakk å dra fram mobilen min, kom den mørkhårede gutten bort til meg og satte seg ned ved siden av meg og ga meg en forsiktig klem. Jeg var forvirret og så med store øyne på ham i det han vendte ansiktet mot kvinnen og svarte: «Hun heter Martha og skulle treffe meg her i byen i øverste etasje nå. Jeg heter Runar

Mysterygirl   Nordland

 

    Crimson Dreams
Jeg fikk en skikkelig god følelse av dette! <333

Har det virkelig skjedd? I så fall så misunner jeg deeeeg <3
Jeg liker så godt hvordan du beskriver alle personene, slik at jeg greier å følge med på hvem som er hvem. Jeg bruker på den annen side alltids å forvirre meg selv med det der >_>
Jeg elsket spenningskurven din noe innmari!!
Har ikke så mye kritisk å si egentlig :P

Det var bare så herlig og koselig å lese ^^
Stemmer!

Og Klem <3

02/01/2011 03:14

 
    Bliss
Dette var bare helt herlig å lese!

Jeg likte veldig godt hvordan du greide å beskrive personene enkelt, for jeg så alt for meg som om jeg satt der selv :)
Likte egentlig hele teksten! - var ikke et sekund der jeg falt ut, hang med i alt.. hehe :) for jeg har det å "falle" ut av tekster noen ganger.
Også var det ganske koselig når hun damen med barnevognen begynte å snakke med den lille gutten, Kim :D også begynte de andre også å snakke om hva de gjorde der og sånt. Da ble det liksom sånn mye gladere stemning, selv om de var innestengt i en heis :) sykt bra.
Aw, på slutten var det veldig søtt da. Hihi, hadde en baktanke om at Runar var en av de guttene i heisen.

Denne teksten fikk meg i skikkelig godt humør :D Så jeg stemmer nå jeg.

Hehe, jeg har egentlig ikke noe kritisk å si, for jeg likte hele teksten.

- Bliss

02/01/2011 14:59

 
    Titanic
flink du e!
må stæmme*
du e flink.
håpe det går bra me knæe.
mvh titanic


31/01/2011 20:32

 
    Emtonie
Åh, så søt historie <3
Du er KJEMPE flink til å skrive, sånn helt seriøst!

~Emtonie

22/02/2011 15:46

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.