En siste opplevelse -I-

Døden smelte til ham i ansiktet. Det sa i hvert fall Blaze til seg selv i det øyeblikket bommen suste mot ham og veltet ham over ende. Han tvilte ikke et øyeblikk på at det var nesen han hørte knuse, han så for seg beinfragmentene styrte opp i hjernen og fjerne siste rest av IQ. Men hva med resten av ham? Armer, bein, rygg. Han var nummen i hele kroppen, men følte like vel smerten bre seg som et virus. Det luktet blod og klærne klistret seg til kroppen. Kanskje det hadde gått sekunder, det kunne ha vært minutter eller timer, men han husket ikke lengre hvorfor han lå der. Vannet rundt ham var kjølig, men han sank ikke. Vesten kom til nytte like vel.
Slik fløt han rundt, usikker på om han var død eller levende og hvem han var. Solen stekte i ansiktet, men kroppen var kald. Han skiftet mellom å fryse og svette mens timene gikk.

Blaze duppet av, og da han åpnet øynene lå han på en strand med vannet flere meter bak ham. Det måtte ha vært mange timer siden tidevannet trakk seg tilbake. Solen hadde tørket klærne hans, men til gjengjeld var han nå dekket av sand fra topp til tå og langt inn i ørene. Han fikk ikke øye på seilbåten noe sted i horisonten, det var ikke annet å gjøre enn å vedkjenne tapet. Han ønsket uansett ikke å se båter, vann eller sand på en lang tid. Like vel gikk han ned til strandkanten og stakk hodet under vannet. Da han så opp igjen, var ikke ansiktet så stivt av blod, men nesen var fortsatt øm og kuttet i kinnet svidde av saltvannet. Hodet kjempet en kamp mot dunkingen, men han kunne ikke legge seg å sove. Han var redd han aldri ville våkne igjen.
Blaze så seg rundt. Over ham skrek måkene, og stranden strakte seg så langt han kunne se. Etter den traumatiske båtturen fant han skogen tiltrekkende. Mørke blader dekket for solen, og så fort han var innenfor greinene varmet den ikke lengre. Skogen var gammel og myk. Noen trær var morkne, andre var høye som fjell. Hvor lengre inn Blaze gikk, hvor mørkere ble det. Nå angret han, men følte at han var ved point of no return. Han så seg tilbake, men stranden var ikke der. Han prøvde å høre måkeskrik, men han var for langt inne i skogen. Det var like greit å fortsette fremover. Selv om han var sliten, ville han ikke sette seg ned.


Blaze var dehydrert. Han merket det hver gang en liten stripe sol stakk igjennom tretoppene og han ble lyssky. Han snublet i hver rot og hver stein, og flere ganger gikk han rett på trærne så kvistene føyk. Magen rumlet. Han enset det ikke. Han vimset rundt i skogen som en forkommen, halvdød sommerfugl, men i et øyeblikks årvåkenhet kunne han høre vann. Ikke de kraftige slagene av bølger, men den susende hviskingen av bekk som renner over stein. Blaze vimset seg mot lyden. Men da han hadde gått et stykke, syntes han å høre lyden komme fra der han hadde vært. Han gikk tilbake. Øynene lengtet etter søvn, halsen etter vann, magen etter mat og han etter noe han ikke helt kunne sette fingeren på hva var.
For alt han visste kunne lyden han hørte være øresus, men han gikk fortsatt etter lyden. Inne i skogen ga ikke verden mening. Hvilken mening han tenkte på, visste han ikke. Men dypere enn skogen var det, og så dypt klarte ikke han å tenke.
Dypere enn denne bekken også.
Bekken! Han fant den! Blaze glemte raskt meningen ved dypere tenking, og stakk igjen hodet ned i vannet. Denne gangen slurpet han i seg for harde livet. Da han var ferdig lente han seg inntil et mosegrodd tre og tenkte for seg selv at han ikke hadde hørt eller sett dyr i skogen, så sovnet han før han rakk å tenke hvor merkelig det var.

Og han våknet.
Og det var mørkt.

Random   Østfold

 

    Lacrime di Giulietta
Ohhh =) Jeg føler at jeg nettop har sporet opp en splitter ny utrolig bra superkul serie... ^^

Dette briljerte jo scenen ... : ) You are the master of the pen .

Jeg følger med og gir deg min stemme ! :)

SnilleMy

22/03/2011 22:49

 
    Random
Takk :) Bare å følge med, ny del kommer snart :O

23/03/2011 09:49

 
    Emtonie
Shit! Utrolig bra skrevet! Elsket det! Likte spesielt setningen: "Han vimset rundt i skogen som en forkommen, halvdød sommerfugl", det var utrolig bra breskrevet!

Denne tror jeg at jeg skal følge med på, spennende...Legg ut neste del snart ;)

<3Emtonie

23/03/2011 17:30

 
    Random
Tusen takk for at du liker den! Så ikke kommentaren før nå :L

05/04/2011 20:33

 
    Glimmer
Wow, dette var kjempespennende! Du er veldig flilnk til å beskrive omgivelsene, jeg følte nesten at jeg var Blaze og hvor vondt alt måtte være.. :/<3

Gleder meg til neste del, skal lese den nå ;)<3


13/04/2011 15:23

 
    Narcissa
Wæææ så ekkelt det med nesa hans. Uf følte
smerten her jeg... hm.. dette var en fantastisk
begynnelse på en serie. Skal følge med på denne.
Vil bare si at jeg ikke er noen kommentar
menneske så ikke bli skuffet hvis jeg bare
skriver"bra, vakkert osv.." Men du er flink og det
vet du! Ønske stemme på denne og;D

06/05/2011 16:21

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.