En Siste Opplevelse -II-

Brynn. Brynn Brynn Brynn Brynn. Brynn.
Blaze vridde seg rundt og innhyllet seg selv i mer mose.
Hvem var Brynn? Han så henne klart og tydelig. Håret hennes glitret, han husket de perlene. Han hadde hjulpet henne med å tre de inn på de sorte krøllene. Blanke perler, brune perler, røde perler, oransje perler. Hun så passe gal ut.
Hvor husket han henne fra?
Hun ordnet håret. Hennes største kjærlighet. Deretter klaget hun på nesen sin, haken sin, øynene. Hun mumlet noe. Blaze kunne ikke høre hva hun sa, men han skjønte det like vel.”Hvorfor har jeg ikke grønne øyne,” hun så på de brune øynene sine før hun klorte de ut.

Blaze bråvåknet og hikstet til. Gapet etter luft mens han grep etter noe å holde fast i. Han skrek til og veivet rundt seg, alt var mørk.
”Du kødder med meg,” hveste han. Men øynene hans var der enda. Blaze sukket lettet, han kunne slappe av. Det var blitt natt, og han forbannet seg selv for å ha sovnet mens det fortsatt var litt lys ute. Det var umulig å se noe som helst, så det var ingen muligheter for å gå noe sted. Ikke for det. Hvor skulle han gå? Det var tydelig at han ikke visste hvor han var eller hvor han var på vei. Han dro mer mose rundt seg og satt seg godt til rette.
Mørket satt på ham og skogen trykket til fra alle kanter. Det var ingen ting annet å gjøre enn å sitte der og høre bekken hviske. Nå som luften var blekk brukte Blaze ørene mer, prøvde å høre alt, men det var stille. Bekken var eneste tegn til liv. Det burde kanskje ha beroliget ham, men han ble mer nervøs. Hvor var verden hen? Hvor i alle dager var han? Han husket båten, seilene, solen. Full kontroll. På havet var han konge, ingen i seilklubben kunne dra fra ham. Seilklubben. Blaze husket en seilklubb.
En liten pelskladd landet på hodet hans. Noe satt på ham! Så frekt! Den la seg til rette og noe fuktig gled over pannen. Blaze stirret på en flekk han ikke kunne se. I transe tenkte han igjennom mulige forklaringer og ble mer og mer nervøs. Det ligger på hodet, varmer og har en ekkel, fuktig ting som stikker meg i pannen.
Etter en lang tenkepause med mange vinkler og muligheter kom han fram til den mest riktige, naturlige og beroligende forklaringen,
En gammel pelslue, med tunge. En pelslue som puster.

Han lente seg tilbake og slappet av, pelsen pustet tungt.
For en vakker, mørk kveld.

Random   Østfold

 

    Lacrime di Giulietta
"Mørket satt på ham og skogen trykket til fra alle kanter."
"En gammel pelslue, med tunge. En pelslue som puster."

Uæææ, elsker dette her alså! Og hva er den pustende pelsen? =)

Gleder meg til neste del ! ^^

23/03/2011 22:38

 
    Emtonie
Ja, hva er det med pelsen? Du skriver synnsykt bra! Elsker det, og elsker tittelen <3

Mer! :3

<3Emtonie

26/03/2011 08:50

 
    Random
Tusen takk for kommentarer, og for at dere liker den (:
Kommer ny del snart!

28/03/2011 09:57

 
    Glimmer
Kjempespennende! Du er veldig flink til å skrive, har ingen skrivefeil som jeg ser? :)<3

Lurer på hva den pustende pelsen er! Leser neste del nå ^^<3 G

13/04/2011 15:31

 
    Narcissa
Hva i all verden er pelslue? yakk!

"Hun så passe gal ut." haha digget denne
setningen. Leser videre, men hvor er han og
hvorfor husker han ingenting? uff irriterende med
spørsmål som du ikke besvarer med engang hehe
men det er jo meningen at det skal være
spennende;D

06/05/2011 16:25

 
    Random
Jeg kan svare deg på hvorfor han ikke husker noe, det står i del 1. Han ble truffet av bommen på seilbåten stakkar :/
Takk for kommentar begge to!

08/05/2011 22:25

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.