Hold deg til reglene

Et klirrende knas av knust glass ringte i ørene mine. Jeg lurte på om jeg egentlig stod inne når det ikke lenger var noe som delte utsiden og innsiden i to. Der var hage og plen, her var parkett og teppe.
“Ute” sildret regnet og lagde dammer av vann og glass. Lyset fra  den gamle, slitte stålampen lagde lysshow i glassvanndammene. Jeg var ikke sikker på hvordan jeg skulle forklare for Sally hvorfor vinduet ikke var vindu.

Jeg dro forbi gardinene, men kunne fortsatt høre lyden av regnet mot taket og veggene. Dråpene banket på og ville inn.

I hjørnet av vinduet, dekket av glass, stod kaktusen og stirret på meg. Jeg savnet den, men nærmet meg ikke. Nålene stakk ut som et piggsvin slik piggsvin stikker deg som kaktuser. Ikke skulle den få lov til å smerte meg igjen.
Jeg stod der og hørte på regnet da Sally trippet inn med paraplyen under armen. Hun stoppet opp, tittet på meg og sukket. Dro frem regelboken fra skrivebordet og bladde opp i de slitte sidene.
- Hva skjedde med vinduet?
- Det knuste.
- Ja, jeg ser det. Hvordan knuste det?
- Jeg knuste det.
- Altså… Hva gjør vi ikke heretter?
- Knuser vinduet.
- Knuser vinduer.
Hun skrev ned i boka og la den tilbake.

Hun mente ikke knuse vinduer, men hvorfor jeg knuste vinduet. Det jeg tenkte på. Jeg skulle ikke tenke på dét, for da knuste jeg ikke vinduer.

Hun hadde høyelte sko som lagde knaselyder av glasskårene på gulvet mens hun feiet. Kaktusen i vindukroken stirret på meg med nålene sine. Glasskårene drysset av da Sally feiet over den med kosten.
- Du… Jeg tror kaktusen bør flytte ut, er du ikke enig? Du har det bedre uten den. Så slipper du å se eller tenke på den, ikke sant?
Jeg stirret på kaktusen mens Sally fulgte den ut. Og så sklei hun. Humma Kavula, kaktusen brakk. Potta knuste. Fra jord skal du komme, til jord skal du bli. Sally reiste seg rolig opp, det gjorde ikke kaktusen. Den var garantert død. Sally utstøtte et kort hvin da hun så hendene sine. Jeg hørte krana renne på kjøkkenet mens hun skylte av blod og nåler.


41. Ikke knuse vinduer

42. Ikke bære kaktus i regnvær


Telefonen ringte. Den ringte. Hvem ringte? Var det ham? Jeg subbet raskt mot telefonen, løftet røret, håpet, visste, men nei. Det var ikke ham. Jeg la på før noen rakk å si noe mer. 

- Hvem var det, spurte Sally fra den blodige vasken. Jeg svarte ikke, bestemte meg for å gå en tur. Vanligvis gjorde jeg ikke det, Sally lot meg ikke, men nå var hun opptatt.Jeg satt meg i sofaen, rullet meg inn i teppet og gikk en tur. Det regnet fortsatt, men jeg hadde en fantastisk stor paraply. Ingen kunne se meg under paraplyen. Jeg snek meg langs promenaden, ned forbi pakhusene og bortover stranden. I det fjerne hørte jeg musikk. En enslig tubalyd rullet langs strandkanten i takt med bølgene. Snart var ikke lyden så fjern lenger og støvelsporene fortsatte i sanden langt bak meg. 

- Så trist, tenkte jeg, å måtte spille alene i regnværet.

Kanskje jeg kunne sitte sammen med tubaspilleren, men nei. Snart så jeg at han ikke var alene. En jente satt rolig og hørte på. De var nok ikke mer en tretten, og hadde hverandre. Jeg tenkte på kaktusen. Den knuste kaktusen som en gang hadde betydd så mye. Brått var jeg tilbake i sofaen og teppet.

- Regel nummer 7: ingen turer, Sally så stygt på meg, men kun fordi det var til mitt eget beste. Jeg ville ikke mitt eget beste, jeg ville mitt verste akkurat nå, men Sally passet på. 

- Glemmer du en regel faller riket fra hverandre,


Regnet hadde stoppet. Solen skinte en jeg-prøver-å-trenge-gjennom-skyene lys og jeg søkte tilflukt under eiketreet i hagen. Det raslet forsiktig i bladene da Pøbel hoppet ned fra plassen sin. Selvfølgelig landet han på fire bein. Han gned seg mot leggene mine, og jeg klødde ham bak ørene. Den oransje pelsen gliset i liksomsollyset. Han hadde en gave til meg i munnen, noe han hadde drept i natt. Det var en god tanke, men jeg ville helst ikke ha den. Han slapp en klissen datamus i fanget mitt og malte knurrende.

- Takk, takk.


Sally var på kjøkkenet igjen. Skulle tro hun bodde der. Det luktet eplepai, jeg gledet meg straks til middag. Maten fikk meg til å glemme hvor datamusa kom fra.

- Å, det trengte jeg! Den andre har klikket helt.

Sally koblet musa til pc, og var så fornøyd at jeg ikke fikk meg til å fortelle det. 

Det ringte på.

Det kunne ikke være ham. Jeg flyttet meg ikke, lot Sally åpne. Kanskje jeg kunne stjele litt pai i mellomtiden. Ute i gangen hørte jeg Sally knurre. Det kunne godt ha vært et grynt, likevel visste jeg hvem som stod der. Men kunne det være? Sally stormet ut på kjøkkenet og tok et stort stykke pai. Mumlet mellom bitene at det var til meg.

Elefanter trampet i tinningen, mellom øynene, rullet rundt i magen. Føttene var klubber i skoene og så helst at jeg ikke flyttet meg av flekken. jeg kan ikke huske om jeg gulpet eller svelget. 

Sakte gikk jeg mot døren. I vinduet så jeg en hatt, hvaslags hatt var det igjen? Jeg husket ikke navnet, men hatten husket jeg. Han brukte den ved enhver annledning som bød seg. I noen sekunder tenkte jeg kun på hatten, og ikke personen som kledde den. Det var en befrielse. 

Han så på meg da jeg åpnet døren. Det var lenge siden sist. I en eske bar han en kaktus, han visste jeg foretrakk kaktus over rose, men ikke hvorfor. Jeg motstod trangen til å plukke opp kaktusen og hive den etter ham mens han skulle løpe ned oppkjørselen. Det funker så mye medre med kaktus enn en rosebukett. Jeg lukket døren, turte ikke se ut. Åpnet regelboken og sukket.


1. Glem ham.

2. Ikke snakk til ham.

3. Ikke snakk om ham.

4. Bli kvitt tingene hans.


Ingen av oss sa noe før jeg ba ham inn på te. Jeg hadde nemlig ikke kastet tekoppen hans.

Random   Østfold

 

    jøken
genialt sånn helt igrunn.
jeg likt den, selv om du sikkert forsto det når jeg sa den var gennial xD

en sånn tekst som man lever seg inn i, men jeg lurte på hvorfor h*n i begynnelsen skrev regler fra fire og så var det plutselig en regel syv?

men det ersikkert en naturlig forklaring på det da ;)

skulle ønske jeg kunne stemme, for det fortjener denne teksten


17/07/2011 22:32

 
    Random
Reglene er 41 og 42 fordi det er så mange regler h*n har kommet til i regelboka =)
Senere ser h*n tilbake på tidligere regler.'

Tusen takk for kommentar, og for at du liker den =D

22/07/2011 15:55

 
    jøken
da gir det mer mening :)

23/07/2011 02:34

 
    Boktyven
Veldig bra tekst. Bra skrevet og skildret. Fortsett slik=)

-Writergril

28/07/2011 19:30

 
    Random
Yeey! Min første post-skrivebua opplevelse! Så
koselig, og nå vet jeg også hvem som har
kommentert :D

31/07/2011 14:11

 
    Peppers Venn
"Nålene stakk ut som et piggsvin slik piggsvin
stikker deg som kaktuser."

"Sally reiste seg rolig opp, det gjorde ikke
kaktusen. Den var garantert død."

Jeg forguder dette. Jeg ble fengslet med det
samme, og gleder meg (oppriktig) til flere
tekster. Hadde du skrevet en roman på 1000
sider hadde jeg lest den.

Du er rågod på setninger, på det absurde og
sære. Man skjønner greia, selv om det ikke er
helt til å skjønne seg på, og sånn sett fikser du
sjangeren bra.

Det er noe ved teksten som får meg til å føle at
du kanskje kunne sett gjennom den en gang til
for å få til bedre flyt (noen steder, bare), med
tanke på at det er noe som skurrer litt mer enn
resten av teksten. Bruk litt tid på den, så har du
en tekst som er virkelig gjennomført og over
det svært mange forfattere fikser.

Du er råflink, og som sagt; gleder meg til å se
mer!

01/08/2011 15:29

 
    Random
Tusen, tusen takk! Jeg skjønner helt hva du mener
med at ikke alle stedene har så bra flyt.
Begynnelsen feks -.-
Men jeg jobber videre på den, og om jeg synes jeg
får den bedre en dag, så skal jeg poste en ny
versjon =)

Sitter forresten og prøver å lage en kommentar til
den siste teksten din akkurat nå. Pussig, men
koselig, sammentreff :P

01/08/2011 15:38

 
    Peppers Venn
Nei, altså, det var ikke ment som kjempekritikk!
Bare noe småpirk noen steder, som egentlig ikke
gjør så mye! :)

Åh, så fint! Sånt er koselig. :)

01/08/2011 16:05

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.