Barndommens redsler II

Liten pike sitter i hjørnet.

Puten mot hjertet demper

skuddene, teppet rundt hodet

holder stemmene inne

og ingen andre kan se

hva øynene rammet inn

av sotede glass ser.


Verden trykker i mot

henne; roter med

hjernen.

Stjeler tankene,

følelsene,

friheten.


Fra hjørnet ser hun alt:

Tigrene krangler bittert

med løvene,

fuglene plystrer vakre

toner og læreren peker

og stirrer på henne,


men spør aldri hvordan

hun har det.

Piken spør aldri seg selv

hvordan hun har det.

Ingen spør noen sinne

hvordan hun har det.


Hvert angrep på kongeriket

blokkeres av hennes mentale

tilstand.

Som maskingevær angripes

og sprenges det vei

til tross for hvor defensiv hun er.

Vollgraven fylles mens

tankene er betong,

tykke skoger

og mørke

skyer.

 

 

Jeg er ganske glad i denne teksten, men var ikke fornøyd med orginalen (ikke helt fornøyd nå heller, men kan kanskje skrive den om senere når jeg føler det er riktig) 

Random   Østfold

 

    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.