Måneskinnets skygger - novelle


Den siste gangen hun så ham, var da han forsvant ut døren en kveld. Forsvant ut i skogen i måneskinnets skygger. Han løp sin vei med alt for mange bekymringer. Trosset hennes advarsel. Hjertet hennes banket, mens hun kledde på seg. Ville ikke la ham stikke av denne gangen også. Et øyeblikk lukket hun øynene og husket hvordan den siste gangen hadde vært.


Forrige gang var en lørdagskveld i måneskinnet. Da hadde han løpt ut. Hun hadde funnet han med elvebredden den lørdagskvelden. Langt fra hvor de bodde. Han hadde sitter der under et tre og stirret på vannet, mens tårer strømmet nedover kinnene hans.
«Hvorfor sitter du her alene?» spurte hun stille og tørket vekk en tåre fra hans kinn.
Han så på henne med milde øyne. «Jeg ser på måneskinnets skygge. Den mørke siden.»
«Hva mener du?» Spurte hun og strøk han kjærlig over armen. «Jeg vil forstå.»

Hun forsøkte virkelig å forstå hvorfor han satt her. Hvorfor han hadde begynt å bekymre seg så mye. Han så på henne med angst i blikket. Var det noe hun hadde gjort galt? Hva var dette for noe? Han var virkelig fanget i en desperat kamp. Selvsagt ville hun finne ut hvorfor. Men han var begynt å forsvinne for henne. Langt unna henne på en annen side.
«Alle sorger vil bæres avsted med Måneskinnets skygge!» Han så på henne og smilte svakt. Et utmattet smil. Han var virkelig herjet med. Var ikke seg selv. Han var en skremmende skygge av den han en gang hadde vært. Forsiktig strakte han hånden fram og strøk henne over kinnet. Lot en finger følge ansiktets linjer. «Måneskinnets skygger vil beskytte deg!»
Ordene hans brant i henne, og det eneste hun klarte å tenke på var hvordan hun skulle kunne klare å nå inn til ham.


Hun sperret opp øynene og fikk på seg skoene. Hva kunne han komme til å gjøre denne gangen? Hun åpnet døren og natteluften slo mot henne. Kald, men likevel deilig. Hun løp den veien han hadde løpt. Forsvant etter ham ut i skogen. Ble båret av sted av Måneskinnets skygger. Trærne hvisket en sang denne kvelden. En sang om sorger og bekymringer. Hun enset dem knapt nok. Var bare ute etter å finne ham igjen. Ville finne ut hva han mente med Måneskinnets skygger!
«Du vil ikke kunne skade henne!» Skrek den kjente stemmen hans.

«
Sing a song of sorrow and grieving, Carried away by a Moonlight Shadow!» For det gjennom hodet hennes et øyeblikk. Hun presset på. Løp alt hun maktet. Kom mot en lysning. I måneskinnet skinte det i sølv, og i neste sekund kunne hun tydelig høre pistolskudd! Deretter så hun en kjent skikkelse signe om på bakken. Like etter skinte månen klarere på himmelen. Han var for langt unna på en annen side. Hun skrek til og løp frem. Desperat etter å finne ut hva dette handlet om. Skutt seks ganger av en mann på rømmen? Måneskinnets skygge... Ordet hans brant i henne, og det eneste hun klarte å tenke på var hvordan hun skulle kunne klare å nå inn til ham.

Hun stanset og hulket. Han lå død på bakken med et tomt uttrykk i øynene og stirret opp mot himmelen. Hennes navn hvilte på leppene hans.
«Vær så snill!» Ba hun. «Jeg ser deg i himmelen lang avsted?»
Hun bare sto der.
Ba sin indre bønn om at han ikke skulle være død. Men blodet fra brystet var så overbevisende. Hun kjente etter pulsen hans, men den var borte.
«
Du ser meg ifra himmelen så langt avsted


Det var en måned siden han hadde blitt skutt seks ganger av en mann på rømmen. Nå var det hun som var begynt å bekymre seg. Stresse og var redd. Klokken var fire på morgenen og hun klarte ikke sove. Hun så ut og kunne se for seg hvordan han løp ut på natten og forsvant i Måneskinnets skygger. Sakte men sikkert kunne hun se hans frykt og angst. Faren hans hadde sakte men sikkert blitt gal på sine eldre dager og bablet i vei om
Måneskinnets skygger. Det hadde blitt hans angst. Hans frykt. Han ville bare være ute og å være glad. Men livet hans hadde blitt båret bort av Måneskinnets skygger.

Måneskinnet var så vakkert. Hun svelget og så mot himmelen. De skinte så alt for klart denne sølvaktive natten. Så alt for langt unna henne. Ville han kanskje kunne snakke med henne? Ville han komme tilbake. Som en skygge i måneskinne? Hun ønsket å vite hvorfor. Ennå satt ordet hans fast i hodet hennes. Hun ønsket så alt for inderlig å forstå. Ville ennå prøve å nå inn til ham.
But she couldn't find how to push through

Hun sto der å stirret
Knelte og begynte å be.
«Jeg vil se deg i himmelen, men du er så alt for langt avsted!» hvisket hun og tårer begynte å strømme nedover kinnene.

Hun måtte bli i denne verden. Helt forlatt og tom innvendig. Savnet ham så inderlig, men kunne ikke dra noen sted. Var tvunget til å bli. «Du ser meg i himmelen, langt av sted. Langt avsted på en annen side. I en annen tid.»
Et øyeblikk lukket hun øynene
Fanget i et forferdelig liv på midten av år hundre og fem. Som ei jente med en forbannelse. Den hvilte i Måneskinnets skygger. Hun var seg selv som jenta fra år hundre og fem, og han var der. Var hennes mann igjen. De var hemmelig forelsket, og han skulle frelse henne fra forbannelsen. Kvelden var tung og varm, men luften var frisk. Så mye kjærlighet, og han bar likevel på en hemmelighet. Hun visste det, men visste ikke hvordan kun skulle få frem sannheten. Han ville redde henne, beskytte henne, men hun visste ikke det. Han forsvant inn mellom trærne. Ville redde henne, men ble drept.

Hun var seg selv igjen. Sperret opp øynene. Han hadde villet beskytte henne fra forbannelsen. Alt hadde skjedd for at han ville beskytte henne fra
Måneskinnets skygger. Hun virvlet rundt med bankende hjerte. Han så på henne og smilte svakt. Strakte hånden sin fram og grep hennes. Dro henne til seg og innhyllet henne i et sølvaktiv lys. Kysset pannen hennes og holdt henne mot seg. Sølvlyset ble sterkere og sakte men sikkert begynte begge å forsvinne.
Carried away by a moonlight shadow
Far away on the other side.
___________________________________________________________________
Les alltid det med liten skrift på slutten... Jepp, denne er innspirert av sangen Moonlight Shadow av Mike Oldfield :)
Ellers så er denne teksten relatert til å brukes i Når mørket senkes... Gled dere ;)

Mysterygirl   Nordland

 

    Sommervind
Denne fikk meg til å søke opp sangen oO
Iallefall, jeg er ikke flink til å kommentere
noveller, men jeg gjør et forsøk!
Jeg satt med frysninger imens jeg leste, og det
er sjelden det skjer. Og hvordan den skal
brukes i Når mørket senkes gleder jeg meg
virkelig til å vite! Iallefall.. Beskrivelsene synes
jeg var kjempebra. Kunne se alt for meg, og jeg
likte hvordan "Måneskinnets skygge" gikk igjen i
teksten. Det gjorde liksom noe som jeg ikke kan
sette fingeren på, som også var positivt..
Fortsett slik! Jeg stemmer :3

- Destiny

09/03/2012 18:13

 
    Blackout
Spennende! Sangteksten var en rød tråd som funker fint gjennom teksten. Du skriver fengende og det er vanskelig å ikke bli revet med. Jeg synes kanskje du kunne ha strøket noen utropstegn. Personlig synes jeg utropstegnet er et veldig sterkt utrykk som bare bør brukes i nødssituasjoner (og når noen roper veldig, veldig høyt!) Men det er opp til hver enkelt. Takk for en fin leseropplevelse :)

09/03/2012 19:30

 
    Nattfarí
I tredje avsnitt begynte jeg plutselig å tenke. En elv, måneskygger... er denne her basert på Moonlight Shadow? Etter femte avsnitt var det ikke noe spørsmål engang.
... og etter notatet ditt, er det vel ikke stort mer å si om det.

Det var veldig tydelig hvor du hadde fått inspirasjonen din fra, og det at du brukte sangteksten inni novellen, er et pluss. Synes som Blackout at du kunne droppet noen utropstegn. Med mindre det er noen som hyler og skriker, synes jeg at det å bruke utropstegn blir litt overdramatiserende. Å bruke Måneskinnets skygge om og om igjen gjennom hele teksten, får det til å stå fram og du viser tydelig at det er et nøkkelord en må huske på. Pluss for det og :)

21/12/2012 16:27

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.