Malingfjerner

Det drypper ord fra veggene, drypper ned i ørene mine samtidig som det renner nye ut av fingrene mine. De fester seg på veggene, hvor den malte veggen forandrer dem, kaster ordene tilbake mot meg og forandrer meningen deres.

Jeg holdt bøker i armene da de tok meg. Da de dyttet meg inntil veggen, og armene mine var for fulle til at jeg kunne forsvare meg selv, for bøkene tilhørte ikke meg. Jeg kunne ikke slippe det jeg bare lånte fra disse forfatterne, de stolte på meg og overlot verkene sine i mine hender, og jeg kunne ikke svikte dem, selv om det betydde at jeg måtte overgi meg selv.

Ordene fortsetter å renne ut av fingrene mine, og for hver gang de treffer veggen, forsvinner mer av malingen. De som står passivt utenfor og ser på, begynner sakte å gni søvnen ut av øynene sine, men jeg har fortsatt ikke trengt gjennom alle lagene. Dessuten er det slett ikke alltid man vil akseptere det man ser, og jeg kjenner de søvnige, men likevel dømmende blikkene mot ryggen min mens ordene fortsetter å renne.

De kunne ikke ødelegge bøkene. Slik makt hadde de ikke. Ikke kunne de ta dem fra meg heller. Men de kunne sørge for at jeg ikke fikk fortelle om dem. Ikke ved å kneble meg - men ved å dekke kroppen min med stempler, og uansett hvor mye jeg prøvde å vaske dem vekk, med såpe, med Zalo, med White spirit, ville de ikke forsvinne. De brøt seg inn i huset mitt og dekket alt de fant med stempler og skosverte, og satte permanente merker. Det var da jeg skjønte hva jeg måtte gjøre.

I stedet for å prøve forgjeves å vaske meg selv, lar jeg ordene renne ut av meg, blandet med alle malingfjernerne jeg kan finne i kottet de har stuet meg inn i. Jeg stabler bøkene under føttene mine for å rekke opp til pidestallen de har stilt seg selv på, og mens jeg stabler og klatrer, fjerner jeg gradvis fasaden til pidestallen og lar applausen forsvinne mens publikumet ser at fundamentet er råttent, råttent til kjernen.
Men de faller ikke. Som en omvendt versjon av eventyret om de tre små griser, holder pusten til de som tidligere applauderte dem oppe, og mine små innvendinger er ikke nok til å stanse dem. Men vet de hvor lenge man kan leve på luft?

Det kommer jeg aldri til å få vite. Nå som jeg har revet gullet vekk fra de falmende ansiktene og vist verden at ideologien deres aldri kan holde mål, at guden deres ikke eksisterer, at kunsten deres ikke har noen mening, er min oppgave over. Så jeg snur meg vekk fra vinduet til deres verden og plukker opp bøkene mine. Jeg går forbi de passive menneskene, som plutselig har våknet og sier at jeg hadde rett hele tiden. Jeg svarer rolig at jeg vet det, og går videre med de jeg kjempet kampen for trygt i armene mine.

Eiketreet 21 år  Vest-Agder

 

    Såpeboble
Jeg skjønte ikke helt handlingen, men du skriver veldig bra og har et utrolig stort ordforråd. Du har et stort talent!

04/06/2012 08:57

 
    Eiketreet
Tusen tusen takk :)

19/06/2012 11:34

 
    Helenora
Jeg er veldig fascinert over denne teksten. Jeg føler jeg-personen ikke er en person men en spesifikk ting, jeg klarer bare ikke komme på hva.
Jeg liker førstesetningen. "Det drypper ord fra veggene" og jeg er solgt.

19/06/2012 16:02

 
    Eiketreet
Iihtakk, Haiz! Glad du likte den :3

30/10/2012 13:22

 
    Lithia
Denne teksten er fantastisk fascinerende. Den
første setningen var så estetisk og interessant,
at resten av teksten måtte være det samme.

Jeg blir usikker på hvordan jeg skal tolke dette.
Det er noe konkret som skjer, det tror jeg, og
jeg tror til og med at jeg vet hva det kan være.
Men måten det fortelles på er så underlig.

Hovedpersonen tenker nesten utelukkende i
bilder, slik psykotiske mennesker vanligvis gjør.
Psykologilæreren min kaller det
primærprosesstenking, hun sier det er det
kunstnere, små barn og galskap er laget av. Jeg
føler at hovedpersonen må tilhøre minst en av
de kategoriene.

Uansett, meget spennende skrevet.

-Lithia

30/10/2012 13:38

 
    Eiketreet
Tusen takk for lang kommentar! :D

Det er jo litt kjipt med ting som åpner kult og så
blir dårligere.

Det er mange forskjellige ting som kan skje, skal
jeg si deg! Jeg kan si at jeg hadde en veldig,
veldig spesifikk hendelse i tankene da jeg skrev
dette, men det er på ingen måte en unik hendelse
(dessverre), og derfor kan den tilpasses mange
forskjellige scenarioer.

Primærprosesstenking. Nytt yndlingsord. Jeg tror
hovedpersonen kan være alle tre alternativene,
jeg.
Grunnen til at jeg skrev det slik var rett og slett at
jeg fikk lyst til å skrive noe kun i metaforer, bare
for moro skyld. Jeg er glad det falt i smak :D

Igjen, takk for kommentaren!

14/11/2012 19:26

 
    Caroline K. Palonen (Forf.)
Jeg sitter igjen med mange spørsmål etter å ha lest denne teksten. Det kan være et kvalitetstegn. Det er fint å få anledning til å undre seg litt. Det er ikke alltid vi trenger å få alle svarene servert. Men jeg har en følelse av at det kanskje er litt for mange spørsmål. De rennende ordene gir teksten din et poetisk preg. Kanskje handler det om viktigheten av ord og bøker, om ytringsfrihet, eller kanskje er jeg helt på villspor? Jeg er også nysgjerrig på fortelleren. Er det en mentalt ustabil person, eller bare en person i en vanskelig situasjon? Får en følelse av at fortelleren er eller føler seg forfulgt.

Du bruker mange metaforer. På en måte får det teksten til å fremstå som litt kodet, og for meg: litt for vanskelig å få tak på. Kanskje er det også en del av intensjonen din, men hvis du vil gjøre teksten mer tilgjengelig, ville jeg dempa bruken av metaforer. Det hadde gjort teksten tydeligere. Jeg får nemlig en sterk følelse av at det er noe viktig du vil fortelle her. Kanskje det er derfor jeg blir litt frustrert over at jeg liksom ikke får helt tak på hva det er. Det at jeg gjerne vil forstå er også et kvalitetstegn. Det forteller meg at teksten din bærer på et budskap.

Derfor håper jeg du vil jobbe videre med den. Du har et språk som flyter lett. Og så bærer dette tekststykket på en mystikk som fascinerer og som gjør at jeg vil vite mer. Bruk talentet ditt masse, og tusen takk for at jeg fikk lese.

Alt godt fra
Caroline

03/01/2013 09:33

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.