Tilståelse

det gjør ikke vondt å høre deg le,
det gjør ikke vondt å se ditt smil

jeg legger ikke merke til din nye kjæreste,
eller dine nye venner og nye klær

du ser ikke meg,
men det ser ikke jeg
hvorfor skulle jeg det?

jeg har ikke tenkt tanken
hvilken tanke?
den om deg
den finnes ikke
tenk det!
men det gjør du ikke

ingen kjenner ditt virkelige jeg,
bortsett fra meg,
så hvordan kan de da gråte med deg?
hvordan kan du tillate det?
men jeg bryr meg ei

det gjør ikke vondt å huske deg
det gjør ikke vondt
det gjør ikke
vondt

det eneste som smerter er svulsten
av løgner jeg har fortalt meg selv,
og som du aldri får høre meg tilstå

for jeg vil aldri stå i retten til deg,
du er ikke lenger en dommer i mitt liv

jeg vil heller aldri være din advokat,
for mine beskyttende ord betyr ikke noe,
ikke for deg

Random   Østfold

 

    Bris
Ja, slik er det...

Først i diktet tenkte eg på skrivemåten som
berre eit verkemiddel, for å vise at det er
fullstendig motsatt, men så kjem "det eneste
som smerter er svulsten/ av løgner jeg har
fortalt meg selv,/ og som du aldri får høre meg
tilstå", og det passer så bra, for desse løgnane
er vonde som lite anna. (ingenting anna,
kanskje?)
Og samtidig den andre meininga eg les av desse
orda, at dette er endå ei løgn personen serverer
seg sjølv.

Synest du har skrive eit veldig bra, og sterkt,
dikt om kjærleikssorg!

07/08/2012 10:02

 
    Random
Tusen takk for flott kommentar, Bris =)

07/08/2012 23:08

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.