Verden utenfra

Jeg kikker ned på jordkloden om natten,
brede felt av lys:
fiskebåter, skogbranner 
og politiske grenser i Sør-Korea
sett fra verdensrommet

Menneskene lever om natten, 
og det er noe som vokter:
stjerner og galakser

Det vi ser er oss selv utenfra,
et tredje øye kikker ned,
og undrer seg over hvordan vi lever:
jorden kommer til liv,
mens vi sover

og de elektriske lysene vi ser her ute,
er deres verden om natten

Abstract   Buskerud

 

    Asmiley
Første jeg hang meg litt opp i var "Hvordan kan
det være natt utenfor jordkloden? Er det ikke
evig natt der ute?" Dessuten er det jo alltid natt
ett eller annet sted på kloden. Meen jeg skal
ikke henge meg for mye opp i det. Bare en
tanke.

Først virket diktet helt greit å forstå. Men etter å
ha lest litt må en begynne å tenke litt etter.
Hvem er det som ser på jorda? Menneskene
selv? "Det vi ser er oss selv utenfra
Eller er det snakk annet liv?
Du nevner jo stjerner og galakser, men..
Okei, mulig jeg tar dette litt for bokstavelig,
men for meg virker det som om det skal være
litt bokstavelig.

Jeg liker uansett bildene jeg får i hodet av en
travel liten jordklode, med lys og det hele. Og
diktet har en sånn beroligende, utenforstående
tone i seg, stilig.

Rage&Love

12/12/2012 21:23

 
    Abstract
Takk for kommentar, Asmiley! Fint med tolkninger!

13/12/2012 21:57

 
    Caroline K. Palonen (Forf.)
Hei!

Et dikt hvor jeg-et ser verden utenfra. Veldig spennende perspektiv, langt fra min hverdag – denne reisen kjenner jeg at jeg vil bli med på. Jeg tror diktet tåler å slipes litt. Kutt bort overflødige setninger, og la kun det mest nødvendige stå igjen. Vi lesere trenger ikke få alt inn med teskje. Et dikt kan få sveve litt, det trenger ikke gi alle svar. Ofte blir det finere sånn, for da får vi lesere lov til å undre oss.


Jeg ville kutta bort «Verden utenfra» og gått rett på «Jeg kikker ned på jordkloden om natten / brede felt av lys». Det er helt nydelig. Presist og derfor ser jeg det også lett for meg. Jeg ville også vurdert å kutte bort «sett fra verdensrommet». Vi som lesere har allerede skjønt at personen som ser jordkloden finnes der utenfor et sted. «Det vi ser er oss selv utenfra» ville jeg også kutta bort. Det er også ei setning som gir informasjon som jeg føler jeg allerede har fått. De to siste setningene «og de elektriske lysene vi ser her ute / er deres verden om natten» ville jeg også fjernet. Da ville diktet sett sånn ut:

Jeg kikker ned på jordkloden om natten,
brede felt av lys:
fiskebåter, skogbranner

menneskene lever om natten,
og det er noe som vokter:
stjerner og galakser

et tredje øye kikker ned,
og undrer seg over hvordan vi lever:
jorden kommer til liv,
mens vi sover

Det er ditt dikt. Du er sjefen og gjør som du vil. Ville bare vise et eksempel på hvordan man kan jobbe for at diktet skal bli tydeligere og renere. Uansett så er dette veldig bra! Lek deg masse, vær ikke redd for å feile. Du har alltid utgangspunktet du kan vende tilbake til. Det eneste du risikerer er at det blir bedre.

Lykke til videre med skrivinga!

Alt godt fra
Caroline

03/01/2013 09:50

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.