Tiden holder pusten

soldater verner
om barndomsminner
om usagte farvel
og bånd som forsvinner

forståelsen falmer
i takt med økende nostalgi
de ser hjemlandet gå i grus
sammen med tynnslitt magi

soldatene retter opp ryggen
de nekter å erkjenne nederlag
aldri har de kjent blodet i årene
som i lyden av døende pulsslag

i krig og kjærlighet
er ingenting forbudt
de kjemper for sitt hjem
og de vinner til slutt

--
Til Skrivebua og alle fantastiske Buabarn, som kjempet så tappert. Vi kommer tilbake en dag.

Rue   Oppland

 

    Lumineux
åååå denne er fin, og bare <3 <3 finfinfin tekst <3
jeg er litt tom for ord, meeen du fortjener kommentar
ooog klem <3

02/01/2013 00:02

 
    Kivi
Jeg har ingen ord i kveld. Men dette var kjempevakkert! en stemme til deg

02/01/2013 00:08

 
    Nattfarí
Å, wow. Wow. Jeg har en svakhet for dikt med rim, og her gikk det så lett for seg at jeg lente meg fram mens jeg leste. Og dette var så utrolig fint, og bra gjort, at jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Jeg elsker ordvalget ditt, den gode flyten teksten har, ja... Igjen, wow.

02/01/2013 00:13

 
    Pizza
Åh, tårer i øynene! Tusen takk for denne teksten, den var helt nydelig.

02/01/2013 00:43

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.